# Bryggeriforeningen
> Bryggeriforeningen

Main language:no_NO

## [Forsiden](https://www.bryggeriforeningen.no/)
> Vi jobber for bedre vilkår for norske bryggerier og drikkevareprodusenter


### [Artikkel over footer](https://www.bryggeriforeningen.no/artikkel-over-footer/)


### [Snarveier](https://www.bryggeriforeningen.no/snarveier/)


### [Tall og fakta](https://www.bryggeriforeningen.no/tall-og-fakta-1/)


### [Grensehandelbarometeret](https://www.bryggeriforeningen.no/grensehandelbarometeret-1/)


## [Politikk](https://www.bryggeriforeningen.no/politikk/)
> Vår viktigste oppgave er å ivareta medlemmenes felles interesser. Her ser du hva vi mener om ulike politiske spørsmål.


### [Snarvei (bannerartikkel) over footer](https://www.bryggeriforeningen.no/politikk/snarvei-bannerartikkel-over-footer/)


### [Alkoholpolitikk](https://www.bryggeriforeningen.no/politikk/alkoholpolitikk/)
> Bryggeri- og drikkevareforeningen støtter hovedlinjene i norsk alkoholpolitikk.


### [Modernisering av reklameforbudet](https://www.bryggeriforeningen.no/politikk/modernisering-av-reklameforbudet/)
> Bryggeri- og drikkevareforeningen støtter forbudet mot å reklamere for alkohol. Vi mener imidlertid forbudet bør moderniseres slik at man kan dele faktaopplysninger i sosiale medier, og slik at det blir lov å reklamere for alkoholfritt øl.


### [Avgifter](https://www.bryggeriforeningen.no/politikk/avgifter/)
> De norske særavgiftene på øl og brus er mye høyere enn i nabolandene. Det driver opp grensehandelen.


### [Grensehandel](https://www.bryggeriforeningen.no/politikk/grensehandel/)
> Høye avgifter på norsk drikke gjør at mange handler i Sverige, og at Norge taper arbeidsplasser og verdiskaping.


### [Pantesystemet](https://www.bryggeriforeningen.no/politikk/pantesystemet/)
> Det norske pantesystemet har allerede resultater i verdensklasse. Nå er det på tide å ta det et skritt videre: En avgift som oppmuntrer til bruk av resirkulert materiale.


### [Ølsalg fra eget bryggeri](https://www.bryggeriforeningen.no/politikk/olsalg-fra-eget-bryggeri/)
> Å la produsenten beholde større deler av verdiskapingen sikrer det store mangfoldet av bryggerier og den næringsvirksomheten de representerer i hele Norge.


## [Tall og fakta](https://www.bryggeriforeningen.no/tall-og-fakta/)


### [Salgsstatistikk](https://www.bryggeriforeningen.no/tall-og-fakta/salgsstatistikk/ol/)
> Her vil du finne salgstall fra drikkevarebransjen.


#### [Øl](https://www.bryggeriforeningen.no/tall-og-fakta/salgsstatistikk/ol/)


#### [Sider](https://www.bryggeriforeningen.no/tall-og-fakta/salgsstatistikk/sider/)


#### [Brus](https://www.bryggeriforeningen.no/tall-og-fakta/salgsstatistikk/brus/)


#### [Vann](https://www.bryggeriforeningen.no/tall-og-fakta/salgsstatistikk/vann/)


#### [Energidrikker](https://www.bryggeriforeningen.no/tall-og-fakta/salgsstatistikk/energidrikker/)


### [Verdiskaping i bransjen](https://www.bryggeriforeningen.no/tall-og-fakta/verdiskaping-i-bransjen/)
> Det jobber drøyt 3500 ansatte i bransjen vår i dag. De produserer drikke på mer enn 300 anlegg over hele landet.


### [Skatte- og avgiftsinntekter](https://www.bryggeriforeningen.no/tall-og-fakta/skatte-og-avgiftsinntekter/)
> Vår bransje bidrar med mer enn 18 milliarder kroner i avgiftsinntekter hvert år. Det er nok til å finansiere hele barnetrygden og byggingen av et nytt operahus hvert eneste år (statsregnsk. 2018).


### [Snarvei (bannerartikkel) over footer](https://www.bryggeriforeningen.no/tall-og-fakta/snarvei-bannerartikkel-over-footer/)


## [Bærekraft og helse](https://www.bryggeriforeningen.no/barekraft-og-helse/)


### [Klima og miljø](https://www.bryggeriforeningen.no/barekraft-og-helse/klima-og-miljo/)
> All produksjon av varer byr på miljømessige utfordringer. Drikkevarer er intet unntak. Vårt viktigste råstoff er vann, som mange steder i verden er et knapphetsgode. Produksjon og transport av drikkene fører til utslipp av CO2. Emballasjen er både en energi- og avfallsutfordring.


### [Folkehelse](https://www.bryggeriforeningen.no/barekraft-og-helse/folkehelse/)
> Drikkevarebransjen tar vårt ansvar for å bedre folkehelsen. Vi setter fart på overgangen til sukkerfri brus, satser tungt på alkoholfritt øl og bruker betydelige ressurser på å unngå at øl selges til mindreårige.


## [Medlemskap](https://www.bryggeriforeningen.no/medlemskap/)


### [Våre medlemmer](https://www.bryggeriforeningen.no/medlemsskap/vare-medlemmer/)


### [Bli medlem](https://www.bryggeriforeningen.no/medlemskap/bli-medlem/)
> Virksomheter som driver kommersiell produksjon av øl, brus, vann, sider, mjød eller tilgrensende produkter i Norge kan bli medlemmer i Bryggeri- og drikkevareforeningen (BROD).


#### [Innmeldingsskjema](https://www.bryggeriforeningen.no/medlemskap/bli-medlem/innmeldingsskjema/)


#### [Takk for din innmelding](https://www.bryggeriforeningen.no/medlemskap/takk-for-din-innmelding/)
> Du vil få en tilbakemelding fra oss når din innmelding er behandlet. Ha en nydelig dag!


## [Om foreningen](https://www.bryggeriforeningen.no/om-foreningen/)


### [Om Bryggeri- og  drikkevareforeningen](https://www.bryggeriforeningen.no/om-foreningen/om-bryggeri-og-drikkevareforeningen/)
> Bryggeri- og drikkevareforeningens (BROD) formål er å ivareta medlemmenes felles interesser overfor myndigheter, forbrukere, kunder, nasjonale og internasjonale institusjoner/organisasjoner og samfunnet forøvrig. Foreningen fremmer også sunne forhold og kollegialt samarbeid i bransjen innenfor rammen av konkurranseloven


### [Vår historie](https://www.bryggeriforeningen.no/om-foreningen/var-historie/)
> Historien om norske bryggerier, brus- og mineralvannsfabrikker, handler om store endringer i norsk politikk, industriutvikling, kultur og åndsliv. Av særnorske grunner har det vært mest rabalder rundt ølbryggeriene, men brus og vannprodusentene er også en del av historien.


### [Ansatte og styret](https://www.bryggeriforeningen.no/om-foreningen/ansatte-og-styret/)

- [Hege Ramseng](https://www.bryggeriforeningen.no/om-foreningen/ansatte-og-styret/hege-ramseng)
  > Kommunikasjonssjef
  > hege.ramseng@bryggeriforeningen.no
  > +47 920 31 080

- [Erlend Vagnild Fuglum](https://www.bryggeriforeningen.no/om-foreningen/ansatte-og-styret/erlend-vagnild-fuglum)
  > Direktør
  > erlend.fuglum@bryggeriforeningen.no
  > +47 402 15 198


#### [Styret](https://www.bryggeriforeningen.no/om-foreningen/ansatte-og-styret/styret/)

- [Tord Bergesen](https://www.bryggeriforeningen.no/om-foreningen/ansatte-og-styret/styret/tord-bergesen)
  > Styremedlem Bryggeri- og drikkevareforeningen
  >  Senior Manager Public Affairs i Coca-Cola European Partners Norge (CCEP)

- [Per Hynne](https://www.bryggeriforeningen.no/om-foreningen/ansatte-og-styret/styret/per-hynne)
  > Styremedlem i Bryggeri- og drikkevareforeningen
  >  Kommunikasjonsdirektør i Coca-Cola European Partners Norge (CCEP)

- [Lars Bunæs](https://www.bryggeriforeningen.no/om-foreningen/ansatte-og-styret/styret/lars-bunaes)
  > Styremedlem Bryggeri- og drikkevareforeningen 
  > Salgs- og markedsdirektør i Telemark Kildevann

- [Johanna Ellefsen Rostad](https://www.bryggeriforeningen.no/om-foreningen/ansatte-og-styret/styret/johanna-ellefsen-rostad)
  > Styremedlem i Bryggeri- og drikkevareforeningen
  > Direktør Corporate Affairs i Ringnes AS

- [Jens Eikeset](https://www.bryggeriforeningen.no/om-foreningen/ansatte-og-styret/styret/jens-eikeset)
  > Styremedlem i Bryggeri- og drikkevareforeningen
  > Daglig leder og medgründer av 7Fjell

- [Svein Serck-Hanssen](https://www.bryggeriforeningen.no/om-foreningen/ansatte-og-styret/styret/svein-serck-hanssen)
  > Styremedlem Bryggeri- og drikkevareforeningen
  > Direktør Forretningsutvikling i Ringnes

- [Stefan Hansen](https://www.bryggeriforeningen.no/om-foreningen/ansatte-og-styret/styret/stefan-hansen)
  > Styremedlem Bryggeri- og drikkevareforeningen
  > Salgssjef Haandbryggeriet

- [Jakob Simmelsgaard](https://www.bryggeriforeningen.no/om-foreningen/ansatte-og-styret/styret/jakob-simmelsgaard)
  > Styremedlem i Bryggeri- og drikkevareforeningen 
  > Administrerende direktør Hansa Borg


### [Ressurser](https://www.bryggeriforeningen.no/om-foreningen/ressurser/)
> Her finner du organisatoriske dokumenter og skriftlige ressurser lagd til hjelp for medlemmene.

- [Bransjeretningslinjer for merking og markedsføring av energidrikker i Norge](https://www.bryggeriforeningen.no/om-foreningen/ressurser/retningslinjer-energidrikk): Disse retningslinjene gjelder merking og markedsføring av drikke med høyt innhold av koffein, slik det er definert i EUs matinformasjonsforordning om merking av matvarer (EU regulation 1169/2011). Retningslinjene omtaler disse produktene som «energidrikke». Retningslinjene gjelder for all energidrikk, både med og uten sukker.
  > Energidrikker har vært på markedet i over 30 år, og er tilgjengelig i mer enn 175 land, inkludert alle EU-land. Både norske1 og internasjonale2 3 myndigheter har bekreftet at energidrikker er trygge å konsumere.
  > Energidrikker inneholder koffein, og norske produsenter og distributører oppfordrer derfor til moderat og ansvarlig forbruk. Disse retningslinjene er ment å underbygge det.
  > Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) har fastslått at friske voksne trygt kan konsumere opp til 400 mg koffein per dag2. Koffein får vi fra mange kilder. Vitenskapskomiteen for mat og miljø har fastslått at kaffe er den viktigste kilden til koffein for voksne, sjokolademelk/kakao var den viktigste koffeinkilden for barn mens te var den største kilden for ungdom4. Tilsvarende fant EFSA i sin vitenskapelige uttalelse fra 20152 at energidrikkers bidrag til totalt koffeininntak hos barn og ungdom er ubetydelig. De viktigste koffeinkildene for alle aldersgrupper var kaffe, te, sjokolade/kakao og coladrikker.
  > Energidrikker er funksjonelle drikker ment for voksne. Barn har generelt lavere toleranse for koffein enn voksne etter som de har lavere kroppsmasse. Vi anbefaler derfor at barn ikke drikker energidrikk, og at ungdom viser ekstra moderasjon. Merking av energidrikke
  > Matinformasjonsforordningen krever at alle drikker som inneholder mer enn 150 mg koffein per liter skal merkes med "Høyt koffeininnhold. Anbefales ikke for barn, gravide eller ammende kvinner".
  > Bransjen i Norge er i tillegg enig om følgende retningslinjer for merking av energidrikk:
  > Energidrikker skal merkes med en generell anbefaling om moderat konsum, ansvarlig forbruk eller lignende formuleringer som oppfylleroppfyller samme hensikt.
  > Merkingen skal ikke promotere overforbruk eller høyt inntak over kort tid. Merkingen skal ikke inneholde påstander om at høyere koffeininnhold er "bedre" eller har "større effekt" enn produkter med mindre koffein.
  > Merkingen skal ikke oppfordre til å blande energidrikker med alkohol, eller inneholde påstander om at effekten av alkohol reduseres når den inntas sammen med energidrikke.
  > Merkingen av energidrikkene skal ellers være i tråd med prinsippene om markedsføring som er oppført nedenfor. Markedsføring av energidrikke
  > Bransjen i Norge er enige om følgende retningslinjer for markedsføring av energidrikk:
  > Ikke markedsføre energidrikker der mer enn 25 % av målgruppen er under 16 år (unge ungdommer).
  > Ikke selge eller markedsføre energidrikker i barne- og ungdomsskole, videregående skole, ungdoms/fritidsklubber eller andre samlingssteder for barn og unge ungdommer. Vi oppfordrer kommunene til å ta inn i de lokale skolereglene at drikker med mye koffein (energidrikker, kaffe, iskaffe og andre) er uønsket i barne- og ungdomsskolen.
  > Ikke selge eller markedsføre energidrikker på idrettsarrangementer eller andre arrangement for barn og unge ungdommer, heller ikke i form av utdeling av vareprøver.
  > Ikke promotere overforbruk eller høyt inntak over kort tid i markedsføring eller annen kommunikasjon.
  > Ikke markedsføre energidrikker som tørstedrikke, og være tydelig i kommunikasjon på at dette er funksjonelle drikker som ikke er ment for å slukke tørsten.
  > Ikke markedsføre energidrikker som sportsdrikke med en rehydrerende eller restituerende effekt, og være tydelig i kommunikasjon på at energidrikker ikke er ment som sportsdrikke, selv om energidrikk også tilfører kroppen vann.
  > Informasjon
  > Som produsenter av energidrikk vil vi bidra til å øke kunnskapsnivået om produktene og de vanligste ingrediensene, og særlig om koffein. I tillegg til merking på emballasjen, forplikter vi oss derfor som bransje til å informere bredt om energidrikke, koffein og andre typiske ingredienser i energidrikke samt om ansvarlig forbruk, og gjøre slik faktainformasjon lett tilgjengelig for forbrukere.
  > Disse retningslinjene er utarbeidet av den norske Bryggeri- og drikkevareforeningen (heretter BROD), med utgangspunkt i ulike tilsvarende internasjonale retningslinjer. Medlemmer av BROD er pålagt å følge retningslinjene, men selskaper utenfor BROD som også selger energidrikk i Norge oppfordres til å tilslutte seg prinsippene frivillig. Red Bull Norge har deltatt i arbeidet med å utforme retningslinjene og slutter seg også til dem.
  > Retningslinjene er sist revidert februar 2023.
  > ***Kilder***
  > 1 Mattilsynet februar 2019, "Rapport: Energidrikker og koffein - Mattilsynets anbefaling til Helse- og omsorgsdepartementet"
  > 2 EFSA 2015: Scientific Opinion on the safety of caffeine. EFSA Journal 2015;13(5):4102 https://efsa.onlinelibrary.wiley.com/doi/epdf/10.2903/j.efsa.2015.4102
  > 3 Livsmedelsverket 2018: Riskhanteringsåtgärder för at hålla nere intaget av energidrycker/koffein bland barn og unga. Dnr 2018/00523. https://www.livsmedelsverket.se/globalassets/om-oss/regeringsuppdrag/rapport-med-bilaga-riskhanteringsatgarder-for-att-halla-nere-intaget-av-energidrycker-koffein-bland-barn-och-unga.pdf
  > 4 VKM 2021: Risikovurdering: Koffeineksponering fra mat, drikke og kosmetikk https://vkm.no/risikovurderinger/allevurderinger/koffeineksponeringframatdrikkeogkosmetikk.4.4f159c451707644d6d8e4abe.html
  > Her kan du laste ned retningslinjene som PDF-fil (105KB) https://www.bryggeriforeningen.no/getfile.php/134336-1681817495/Bryggeriforeningen/Ressurser/Bransjeretningslinjer%20for%20merking%20og%20markedsf%C3%B8ring%20av%20energidrikker%20i%20Norge%20-%20FERDIG.docx.pdf.


### [Aktuelt](https://www.bryggeriforeningen.no/om-foreningen/aktuelt/)

- [Direktesalg av sterkøl: Ingen hindring i EØS](https://www.bryggeriforeningen.no/om-foreningen/aktuelt/direktesalg-av-sterkol-ingen-hindring-i-eos): En ny juridisk utredning tilbakeviser nå en av de vanligste argumentene som er fremført mot å la bryggeriene selge sitt eget sterkøl.
  > ![Tappelinje](https://www.bryggeriforeningen.no/getfile.php/131778-1613988264/Drikkeglede/Bryggeri%20r%C3%A5varer%20produksjon/tappelinje.jpeg%20%28large%29.jpeg )
  > I dag kan øl sterkere enn 4,7 % kun selges gjennom Vinmonopolet (i tillegg til det du kan få servert på restauranter og utesteder). Bryggerinæringen har i en årrekke arbeidet for at bryggeriene skal få lov til å selge det sterkølet de brygger direkte fra sitt eget bryggeri. Selv om dette vil utgjøre kun en liten del av bryggeriets totale produksjon, så vil det gi produsenten mulighet til å beholde større deler av verdiskapingen selv.
  > Med det beinharde presset på marginer som er i dag, kan det bidra til å sikre det store mangfoldet av bryggerier og den næringsvirksomheten de representerer i hele landet vårt. Bransjen ønsker samtidig å verne om Vinmonopolet som alkoholpolitisk instrument og en viktig salgskanal for bransjen.
  > Det har jevnlig blitt hevdet at EØS-regler står i veien for å endre loven slik at bryggeriene kan selge sterkøl. Noen har også uttrykt frykt for at en lovendring kan svekke Vinmonopolet.
  > Bryggeri- og drikkevareforeningen har stilt seg undrende til dette. EU-landet Finland åpnet for noen år siden for direktesalg av sterkøl fra små bryggerier, med EU-systemets velsignelse. Vi har spurt; *Hvis ett EU-land med polordning kan tillate dette må vel det samme gjelde i andre land i samme situasjon?*
  > Advokatfirmaet Kluge har nå utredet disse spørsmålene på oppdrag fra Bryggeri- og drikkevareforeningen. De konkluderer med at
  > EØS-avtalen gir et **større handlingsrom for endringer** i dagens alkohollovgivning enn det som tidligere er lagt til grunn.
  > Gitt noen forutsetninger mener juristene at **EØS-avtalen ikke er til hinder** for en endring av alkoholloven for å gi ølprodusenter bevilling til å selge sterkøl.
  > Det er **lite sannsynlig at en lovendring vil påvirke Vinmonopolets stilling **etter EØS-retten.
  > Det er advokatene Bjørnar Alterskjær og Arne T. Andreassen som har gjennomført utredningen. Begge har arbeidet i EFTAs overvåkningsorgan («ESA») i Brussel. Andersen var mens han jobbet i ESA ansvarlig for ESAs saker på alkoholområdet og var ESAs prosessfullmektig i flere saker vedrørende norsk og nordisk alkoholpolitikk både i EFTA-domstolen og i EU-domstolen.
  > Utredningen peker på noen sentrale forutsetninger for en lovendring – først og fremst at detaljistbevillingen for sterkølprodusenter er begrenset:
  > Produsentene kan kun selge egenprodusert øl.
  > Ølutsalget må skje fysisk på produksjonsstedet, i eller like ved bryggeriet.
  > Det kan knyttes en kvantitativ begrensning til salet, for eksempel et maksimalt årlig salg gjennom denne kanalen på 15 000 liter per bryggeri.
  > En forutsetning for ordningen er ellers at Vinmonopolet fortsatt kan selge sterkøl i sine butikker, og at lovendringen ikke berører polets salgsbevilling.
  > Med tanke på den politiske risikoen fastslår utredningen at hvis ordningen mot formodning likevel skulle være i strid med EØS-retten, så er den sannsynlige konsekvensen så enkel som at Norge må reversere endringen – altså gå tilbake til dagens lovverk.
  > Her kan du laste ned og lese utredningen i sin helhet (PDF, 442KB) https://www.bryggeriforeningen.no/getfile.php/132802-1620649762/Bryggeriforeningen/Politikk/Dokumenter/E%C3%98S-rettslig%20utredning%20-%20sterk%C3%B8l.pdf.
  > (Denne artikkelen ble opprinnelig publisert 10. mai 2021)https://www.bryggeriforeningen.no/getfile.php/132802-1620649762/Bryggeriforeningen/Politikk/Dokumenter/E%C3%98S-rettslig%20utredning%20-%20sterk%C3%B8l.pdf

- [Kaffe, te og kakao viktigste koffeinkilder](https://www.bryggeriforeningen.no/om-foreningen/aktuelt/kaffe-te-og-kakao-viktigste-koffeinkilder): Hvor mye koffein får vi i oss fra mat, drikke, kosmetikk- og kroppspleieprodukter? Hva er de største kildene? Dette har Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) undersøkt.
  > ![Kaffe er hovedkilden til koffein hos voksne nordmenn](https://www.bryggeriforeningen.no/getfile.php/132811-1620733461/Drikkeglede/Annen%20drikke/np_Coffee%20shop%20worker%20preparing%20coffee%20on%20steam%20espresso%20coffee%20machine_0yzn15_large.jpg%20%28large%29.jpg )
  > Komiteen publiserte 29. april i år en faglig vurdering av "samlet eksponering for koffein fra mat og kosmetikk" i Norge.
  > Komiteen har samlet inn data på hvilke mat- og drikkevarer, kosmetikk- og kroppspleieprodukter som inneholder koffein, og hvor mye koffein det er i de ulike produktene. I tillegg til kaffe, kakao og te, gjelder det for eksempel energidrikker, coladrikker og sjokolade, og produkter som body lotion, øyesminke, dusjgele og ansiktskrem. Videre har komiteen beregnet hvor mye ulike aldersgrupper får i seg daglig fra ulike kilder.
  > Komiteen fastlår at kaffe er den viktigste kilden til koffein for voksne nordmenn.
  > Hos barn er den viktigste kilden til koffein meieriprodukter med kakao, og hos ungdom er det te. Ifølge VKM er det ikke sannsynlig at hverken den samlede vanlige eksponeringen eller høy koffeineksponering innebærer helserisiko for barn og unge. De påpeker likevel at unge med ekstra høy eksponering for koffein likevel kan være utsatt for søvnforstyrrelser eller negative helseeffekter.
  > ▶ Les mer og last ned den faglige vurderingen på VKMs nettsider. http://vkm.no/risikovurderinger/allevurderinger/koffeineksponeringframatdrikkeogkosmetikk.4.4f159c451707644d6d8e4abe.htmlhttps://vkm.no/risikovurderinger/allevurderinger/koffeineksponeringframatdrikkeogkosmetikk.4.4f159c451707644d6d8e4abe.html

- [Maltprodusentene Arne Bøhmer og Tyson Weaver er Årets Ølhunder 2021](https://www.bryggeriforeningen.no/om-foreningen/aktuelt/maltprodusentene-arne-bohmer-og-tyson-weaver-er-arets-olhunder-2021): *Et godt øl forutsetter gode råvarer, og for å produsere malt som holder jevnt høy kvalitet kreves det spesialkompetanse. For første gang deles utmerkelsen "Årets Ølhund" mellom to personer: Arne Nicolai Bøhmer og Tyson Weaver har begge bidratt til at norske håndverksbryggerier nå får tilgang på norsk malt av den beste kvaliteten. *
  > ![Årets Ølhund 2021](https://www.bryggeriforeningen.no/getfile.php/133544-1635321999/Bryggeriforeningen/Aktuelt/%C3%85rets%20%C3%98lhund2021.jpg%20%28large%29.jpg )
  > Arne Bøhmer og Tyson Weaver mottok prisen under årets juleølpremiere i regi av Bryggeri- og Drikkevareforeningen på Sentralen i Oslo torsdag kveld.
  > Det har vært en fantastisk utvikling i mangfoldet av spennende ølsorter på markedet de siste årene. Økt fokus på, og kunnskap om råvarenes opprinnelse, gjør at mange bryggerier i Norge nå gjerne vil ha norske råvarer for å produsere øl med lokal tilknytning, historie og nye smakskombinasjoner.
  > Det har imidlertid ikke vært mulig å oppdrive norske malt til ølbrygging siden 1980-tallet (med unntak av i noen miljøer i Trøndelag og på Vestlandet). Mens det ble maltet korn overalt i Norge på 1800-tallet, var ble det siste norske malteriet stengt hos Ringnes for nesten 40 år siden. Siden da har det meste av malt til ølbrygging blitt importert fra land som Finland, England, Belgia og Tyskland.
  > På Stor-Gaalaas Gård på Furnes har **Arne Nicolai Bøhmer** drevet Norsk Malt AS siden 2013. Det første ølet som ble lansert med malt fra Bøhmer kom i 2015 fra Nøgne Ø. Hele prosessen fra såkorn til ferdig malt er ivaretatt på samme sted. Det legges mye tid i produksjonen, med få maskiner involvert i prosessen. – Malt er som druer, sier Arne Bøhmer. - Man kan smake forskjell på norsk og utenlandsk malt og man kan smake forskjeller ut fra jordsmonn og sesonger.
  > På Skogn i Trøndelag driver **Tyson Weaver** malteriet Bonsak Gårdsmalteri. Tyson har en mastergrad innen fornybar energi og et doktorgradstipend fra NTNU innen fornybar energi og vannkraft, og bruker sin vitenskapelige bakgrunn når han produserer malt til ølproduksjon. Smaken av "trøndersk terroir" har på kort tid blitt svært ettertraktet blant norske bryggerier.
  > *Utmerkelsen Årets Ølhund ble først gang delt ut i 1973. Prisen går til "personer som på uegennyttig grunnlag har gjort norsk øl store tjenester". Tidligere prisvinnere teller bl.a. Rolv Wesenlund, Jahn Otto Johansen, Odd Børretzen, Kari Svendsen, Pondus, Ølportalen og Staysman.*

- [120 år er ingen alder](https://www.bryggeriforeningen.no/om-foreningen/aktuelt/120-ar-er-ingen-alder): *Av Knut Albert Solem* Det er det jo selvfølgelig. Men når man evner å fornye seg, slik Bryggeri- og drikkevareforeningen (BROD) har gjort etter at man godt og vel hadde passert de hundre, kan man holde det gående i hundreogtjue år til.
  > ![Norsk øl](https://www.bryggeriforeningen.no/getfile.php/133708-1637670822/Bryggeriforeningen/norsk%20%C3%B8l.jpg%20%28large%29.jpg )
  > Men så ungdommelig, dynamisk – og ikke minst mang­foldig – har ikke bransjen og Bryggeriforeningen vært fra begynnelsen av.
  > Brygging av øl til eget bruk har vi drevet med i Norge i tusenvis av år. Men en profesjonell bryggeribransje vokste frem først på midten av 1800-tallet, med mange etableringer i løpet av et par tiår. Noen få av datidens bryggerier lever i beste velgående i dag, og utgjør fremdeles ryggraden i dagens BROD.
  > Den norske Bryggeriforening ble stiftet i november 1901, og var en sammenslåing av to forløpere – Christiania Bryggeriers Forening, grunnlagt i 1893, og Norsk Bryggeriforening, etablert i 1894.
  > Man skulle tro at disse representanter for det frie næringsliv gikk sammen for å sikre en sunn og god konkurranse. Men de levde nok heller opp til Adam Smiths ord om at når menn fra samme bransje møtes, er det gjerne for å sammensverge seg mot befolkningen og prøve å heve prisene.
  > Allerede i 1902 vedtok de en prisoverenkomst. Og så startet arbeidet med å fordele markedsandeler i ulike deler av landet. Oslobryggeriene hadde i utgangs­punktet en betydelig del av sitt salg i andre deler av landet, og dette ble en utfordring når bryggerier i andre byer ble modernisert og utvidet kapasiteten. Dette ble diskutert i mange år, først i 1926 ble man enige om en avtale der oslobryggeriene sa opp sine kontrakter med agenter og forhandlere i byer med eget bryggeri. Denne ble påklaget av noen av disse agentene, og ble erklært ulovlig av myndighetene.
  > Etter hvert gjennomførte Oslobryggeriene forhandlinger med bryggerier i resten av landet, der man ofte etabler­te kvoter for hvor mye man kunne selge i hvert distrikt. Det vil si at Oslobryggeriene kunne stå for en viss andel av andel av ølsalget i for eksempel Halden, men det ble ikke etablert noen rettigheter den andre veien.
  > Med oppkjøp og fusjoner vokste det frem regionale monopoler som hadde full kontroll i sitt distrikt. Det var ingen tvil om at det var Aass som skulle selge øl i Dram­mensområdet og Hansa i Hordaland. Denne ordningen varte frem til denne ordningen ble avviklet som følge av mer liberale strømninger på 1980- og 90-tallet.
  > Men det var grenseområder der idyllen ble brutt. Både Trondheimsbryggeriene E.C. Dahls og Aktiebryggeriet (som etter hvert slo seg sammen og kjøpte opp Nord­landsbryggeriet) og Mack var interessert i markedet i Nordland. Da Mack skaffet seg et agentur for snacks som gjaldt hele Nord-Norge, inkludert Nordland, ble det sendt skarpe brev fra Trondheim der de truet med å gjøre tilsvarende skritt for å erobre territorium.
  > Men hva slags øl var det de brygget? I dag kjenner vi pils og juleøl som de klassiske norske øltypene, noen nikker gjenkjennende til bayer og bokk, og eldre nostalgikere minnes eksportølet. Det tok lang tid før det ble slik. Det var det bayerske ølet som var kjennetegnet for bryggeriindustrien. Og det var de mørke øltypene – bayer og bokk. Det ble brygget noe pilsner også, men den hadde ikke særlig appell.
  > Bryggeriforeningen var blitt enige om at det ikke var tillatt å brygge annet øl enn bayer, bokk, pilsner, landsøl (alkoholsvakt) og vørterøl. I mellomkrigstiden var konkurransen stor, etter forbudstiden var Norge blitt tvunget til å importere mye billig hetvin. Bryggeriene svarte på denne utfordringen med å lansere et lyst ster­køl i 1934, som fikk navnet Marsøl. Året etter var det i salg som Påskebrygg eller Påskeøl, men det provoserte avholdsbevegelsen kraftig. Etter en navnekonkurranse ble ølet i 1939 lansert som Vårøl. Under krigen ble det ikke brygget stort, men en variant av det lyse sterkølet dukket opp som eksportøl etter krigen. Til å begynne med ble ølet faktisk brygget for eksport, siden det var strenge kvoter for hvor mye malt man kunne kjøpe inn til innenlands bruk
  > I etterkrigstiden skjedde det samme i Norge som i mange andre land. Appetitten på det lyse ølet vokste, og pilsen tok stadig større markedsandeler. Eksporten var det foretrukne sterkølet, og juleøl i skatteklasse 3 ble et viktig sesongøl.
  > Det var harde alkoholpolitiske kamper på 1970- og 80-tallet. Det var snakk om å forby pilsen på tilsvarende måte som i Sverige, men dette skapte et så sterkt fol­kelig engasjement at forslaget ble trukket. Men en pris måtte man betale, nemlig at det sterkeste ølet skulle ut av dagligvare og inn på Vinmonopolet.
  > Når man ser de første prislistene for øl på Vinmono­polet, var det ikke rare greier. De fleste ventet nok at sterkølets periode var over. Men så ble det åpnet for import. Utenlandske ølsorter ble gjort tilgjengelig i Norge, og de som hadde savnet øl de hadde smakt på reise fikk slukket tørsten.
  > De etablerte bryggeriene begynte å prøve ut nye øltyper, men det var pilsen som var viktigste produkt for alle. På dette tidspunkt var vi nede på knapt et titalls bryggerier i Norge. Mack, E. C. Dahls, Hansa, CB, Borg, Aass og Ringnes. Ringnes bestemte seg for å legge ned Tou i Stavanger, og det var med på å legge grunnlaget for flere i en ny rekke av etableringer.
  > Petter Nome ble ansatt som ny direktør i BROD i 2009. De etablerte bryggeriene så at det var på tide å fornye seg etter over hundre år. Nå skulle dørene åpnes for de små. Og de har i stor grad takket ja til invitasjonen og funnet seg godt til rette. Mitt inntrykk er at de er blitt tatt godt imot, og i dag har alle noe å lære av hverandre.
  > Og i 2021 har vi en blomstrende bryggerinæring i Norge. Store og små har ulike nisjer i markedet. Alt er ikke bare idyll, det er tøff konkurranse både ved bardisken og i butikkhyllene og det kan være tungt å få innpass for en nykommer. Men vi har nå bryggerier i alle fylker pluss Svalbard, og det er en fantastisk kreativitet. Flere nor­ske malterier har etablert seg, så nå er det også stadig flere øl basert på lokale og nasjonale råvarer.
  > Og vi har et ølmangfold vi aldri har opplevd maken til. Vi har bryggerier i verdensklasse. Vil du ha en stilren pils eller en tradisjonell juleøl, en fruktig NEIPA eller en silkemyk stout, øl i belgisk klosterstil eller inspirert fra Mexico, England eller USA? Norske bryggerier kan tilby alt.
  > Drømmer jeg meg tilbake til en tid da Bryggeriforenin­gen bestemte hvilke øltyper medlemmene fikk lov til å brygge?
  > Nei.
  > Forresten. Kan noen si fra at det begynner å bli nok mangoøl nå

- [Også bryggeriene må få erstatning for tapt varelager](https://www.bryggeriforeningen.no/om-foreningen/aktuelt/ogsa-bryggeriene-ma-fa-erstatning-for-tapt-varelager): De daværende opposisjonspartiene var i fjor vinter tydelige på at ordningen med erstatning for tapt varelager må forbedres. Nå som de samme politikerne har inntatt regjeringskontorene, forventer vi at de følger opp med handling.
  > ![BROD forventer at Finansminister Trygve Slagsvold Vedum endrer ordningen slik de argumenterte i opposisjon](https://www.bryggeriforeningen.no/getfile.php/131626-1613986533/Bryggeriforeningen/Politikk/Stortinget%20redaksjonelt%20bruk/Trygve%20internt.jpg%20%28large%29.jpg )
  > Flere forskjellige smitteverntiltak har medvirket til at bedrifter har måttet kaste eller destruere ferskvarer, noe byråkratiet kaller "tapt varelager". Etter intenst påvirkningsarbeid forrige vinter instruerte Stortinget i februar i fjor https://bryggeriforeningen.no/om-foreningen/aktuelt/tapt-varelager-skal-kompenseres regjeringen om å "*inkludere kostnader til tapt varelager forårsaket av utgått dato som følge av smittevernrestriksjoner i kompensasjonsgrunnlaget fra stønadsmåned mars."*
  > Solberg-regjeringen brukte lang tid på å følge opp, men kom til slutt tilbake med en ordning som var kraftig avgrenset: Bedriften måtte enten være *direkte pålagt stenging *eller *pålagt skjenkestopp *for å kvalifisere til kompensasjon. I praksis betød det at svært få kunne søke på ordningen. Opposisjonen var den gang svært kritisk https://e24.no/norsk-oekonomi/i/dl6lyA/regjeringen-erstatter-tapt-oel-og-andre-varer-stortinget-bestilte-mer-mener-sp.
  > Når kompensasjonsordningen nå skal revideres, forventer Bryggeri- og drikkevareforeningen at partiene faktisk gjennomfører det de har sagt.
  > I et høringssvar til regjeringen, skriver foreningen at "Et flertall av bryggeriene har i ulike bølger gjennom pandemien måttet destruere store mengder øl som skulle vært solgt på serveringsmarkedet. Dette er varer som går ut på dato og som ofte ikke kan selges gjennom andre kanaler. Produksjonskosten er da allerede tatt, samtidig som den tapte salgsverdien ofte utgjør betydelige summer, noe som økonomisk rammer de mindre aktørene hardest."
  > Les hele høringssvaret om saken her (PDF, 136KB) https://www.bryggeriforeningen.no/getfile.php/134018-1644924289/Bryggeriforeningen/Politikk/Dokumenter/220104%20Kompensasjon%20for%20tapt%20varelager%20-%20h%C3%B8ringssvar%20til%20n%C3%A6ringsdepartementet.pdfhttps://www.bryggeriforeningen.no/getfile.php/134018-1644924289/Bryggeriforeningen/Politikk/Dokumenter/220104%20Kompensasjon%20for%20tapt%20varelager%20-%20h%C3%B8ringssvar%20til%20n%C3%A6ringsdepartementet.pdf

- [Ny farge på bryggeripasset](https://www.bryggeriforeningen.no/om-foreningen/aktuelt/ny-farge-pa-bryggeripasset): Bryggeripasset ble lansert for to år siden, og ble en umiddelbar suksess. Derfor viderefører Bryggeri- og drikkevareforeningen ordningen i år også. Passet er i papirformat, og ferierende ølhunder kan få stempel fra bryggeriene som tar imot besøkende. I år er passet gult fordi de nye "ordentlige" passene er alt for lik våre oransje, både i farge og fasong.
  > ![bryggeripasset22](https://www.bryggeriforeningen.no/getfile.php/134060-1648032949/Bryggeriforeningen/Aktuelt/BROD%20-%20Bryggeripasset22.png%20%28large%29.png )
  > Har du stadig den oransje varianten liggende, kan den imidlertid brukes ut året.
  > De som har ti stempel eller flere innen 1.12. er med i trekningen om et opphold for to hos en av våre medlemmer. I 2020 fikk to heldige vinnere en helg på Flåmsbrygga/hos Ægir, mens fjorårets premie var et opphold på vakre Klostergården. Årets premie er en skikkelig godbit: En helg for to med alt inkludert på Lilland Bryggerihotell: https://lillandhotell.no/ https://lillandhotell.no/ Godt øl, "glamping" eller nydelige rom på hotellet, lokalmat fra utvalgte produsenter, fjellvandring, Preikestolen, Lysefjorden.
  > Passet er gratis og kan enten bestilles via nettsiden, eller fås hos et av bryggeriene på listen: www.bryggeripasset.no

- [Påskebrygget ble til Vårøl](https://www.bryggeriforeningen.no/om-foreningen/aktuelt/paskebrygget-ble-til-varol): *Av Knut Albert Solem* Da bryggerinæringen organiserte seg tidlig på 1900-tallet, innførte man et strengt regelverk på enkelte felter. Medlemmer av Bryggeriforeningen hadde ikke anledning til å brygge andre øl enn bokkøl, bayerøl, pilsner, landsøl og vørterøl. Dette var en regel som vart i alle fall til utpå 1950-tallet.
  > ![påskeøl](https://www.bryggeriforeningen.no/getfile.php/134097-1649401125/Bryggeriforeningen/Aktuelt/P%C3%A5ske%C3%B8l.jpeg%20%28large%29.jpeg )
  > I mellomkrigstiden var det et kraftig fall i omsetningen for bryggeriene i hele landet. Styret i bryggeriforeningen vedtok at man i mars i 1934 skulle lansere et øl i klasse 3 med navnet Mars-øl, forteller en jubileumsberetning for Bryggeriforeningen. Dette er selvfølgelig en oversettelse at det tyske Märzen. Ølet ble nok litt sterkere enn som så – det gyldne øl med bokkens styrke, står det i en annonse fra E.C. Dahls.
  > Senere ble navnet endret til Påskebrygg, og salgstiden var fra 1. til 31. mars. Navnet Påskebrygg møtte sterk motstand fra kristne miljøer, spesielt Kristenfolkets Edruelighetsråd. Bryggerinæringen besluttet å forandre navnet, *idet man ville respektere de menneskers følelser som angivelig tok anstøt av dette*, som det het i vedtaket. Etter en navnekonkurranse ble ølet i 1939 sendt ut under navnet Vårøl. Påskebrygg og Vårøl var i salg i årene 1934-1940. Etterkrigstidens Eksportøl ble arvtageren.

- [Varsko her!](https://www.bryggeriforeningen.no/om-foreningen/aktuelt/varsko-her): Bekymringsmeldingene fra norske drikkevareprodusenter er mer intense nå enn under de første ukene i pandemien. Kraftprisene gjør at investeringer avlyses. Ledere frykter de må permittere og si opp folk. Noen har allerede i dag stoppet produksjonen fordi overskuddet tørker inn.
  > ![EVF](https://www.bryggeriforeningen.no/getfile.php/132403-1614336269/Bryggeriforeningen/Bilder/Ansatte/BROD_Hoy_Opplosning20.jpg%20%28large%29.jpg )
  > *Kronikk av Erlend Vagnild Fuglum, direktør i Bryggeri- og drikkevareforeningen*
  > Våre medlemsbedrifter kan ikke over tid leve med dagens kraftpriser, og med de regionale prisforskjellene vi nå ser internt i Norge. Særlig er vi redde for at mangfoldet i bransjen skal rammes: Det minste har ikke rygg til å bære en slik bør over tid.
  > Alle skjønner at vi står i en ekstremt komplisert situasjon; teknologisk, markedsmessig og politisk. Ingen tror det er lett å løse. Folk og bedrifter aksepterer likevel ikke at regjeringen og Stortinget enda ikke har kommet opp med tiltak som kompenserer næringslivet for det ekstreme kostnadsnivået.
  > Hvorfor? Jo, det er ikke så vanskelig å forklare: Selv om kraftprisene bestemmes etter markedsmekanismer, er kraftmarkedet politisk styrt, politisk regulert og i Norge i høy grad offentlig eid. Allerede før krigen i Ukraina var det et faktum at politiske vedtak har avgjørende innvirkning på prisdannelsen.
  > Det er derfor et politisk ansvar at prisene er så høye som de er, og det er et politisk ansvar å finne løsninger som gagner fellesskapet vårt. Det ansvaret hviler nå tungt på et tverrpolitisk Storting.
  > Det har i sommer gått sport i å harselere med "bedrifter som kommer løpende og roper på statlig støtte straks de ser en uvanlig kostnadsøkning". Det er respektløse utsagn fra folk som ikke skjønner virkeligheten ute der folk jobber og verdiene skapes.
  > Prisen på råvarer og emballasje har økt markant over flere år nå. Forsyningslinjene har i perioder vært kraftig forstyrret, og det har vært krevende å få tilgang til varer som trengs i produksjon. Vi har ikke ropt på statlig hjelp.
  > Men dette handler om noe annet. Prisøkningen på strøm er langt forbi den risikoen bedrifter kan forventes å ta høyde for og sikre seg mot. Bak positive nasjonale makrotall ser vi et bilde av bedrifter med betydelige kostnadsøkninger som de vanskelig kan ta ut i pris. Røde tall på bunnlinja allerede før høsten og vinteren har slått inn.
  > Det politiske Norge har åpenbart enda ikke skjønt hvilke næringsmessige konsekvenser dette kan komme til å få før vinteren er over.
  > Kostnader vil alltid variere mellom ulike regioner. Det er bedriftene vant til, som når produsenter i bedriftene i årevis har betalt høyere nettleie enn konkurrenter i sentrale strøk. Dagens regionale prisforskjeller på strøm i Norge har likevel blitt uakseptabelt høye. Kraftingeniører kan forklare at regionale prisområder er nødvendig, men kan man ikke snakke seg bort fra de praktiske konsekvensene: Våre bedrifter konkurrerer i stor grad i ett nasjonalt marked, men opplever nå at et politisk vedtatt prissystem fører til sterk konkurransevridning mellom landsdeler. Slik kan det ikke fortsette, og løsningen kan ikke være tiltak som gjør at hele landet deler den samme høye prisen.
  > En kompensasjonsordning for næringslivet må nå komme raskt på plass. Og bare så det er sagt; hvis ryktene fra mediene stemmer og regjeringens tiltak blir statlige lånegarantier så illustrerer det at de er totalt avkoblet den faktiske situasjonen på bakken. Da må Stortinget rydde opp.
  > Så må våre folkevalgte samtidig ikke miste det viktigste målet av syne: Kraft som strategisk, nasjonal ressurs.
  > Ren og rimelig kraft har vært ett av få konkurransefortrinn for norske produksjonsbedrifter i et internasjonalt marked. Det har vært bred politisk enighet om at nettopp dette er et mål i seg selv - kraften vi produserer etter inngrep i vår egen natur skal komme folk og bedrifter til gode. Den skal brukes til samfunnsbygging.
  > Hvis kraftprisene de kommende årene forblir høye, har Stortinget gjort et historisk feilgrep som vil påføre norsk næringsliv og verdiskaping varig skade.
  > Kraft kan ikke behandles som en hvilken som helst innsatsfaktor – det er en strategisk ressurs. Vannkraftlandet Norge må sikre folk og bedrifter stabil tilgang og forutsigbare priser. Ren, norsk kraft må igjen bli et konkurransefortrinn.

- [Sunn verdensrekord](https://www.bryggeriforeningen.no/om-foreningen/aktuelt/sunn-verdensrekord): **Det norske brusmarkedet er sunnere enn noen gang. Nye tall fra brusprodusentene viser at sukkerfri brus hadde en rekordhøy markedsandel på 71 % i august, den høyest registrerte andelen noensinne.**
  > ![Erlend Vagnild Fuglum](https://www.bryggeriforeningen.no/getfile.php/134153-1664369662/Bryggeriforeningen/Bilder/Ansatte/MBR-20220921-04224.jpg%20%28large%29.jpg )
  > - Nå runger folkehelsejubelen over tappelinjene, sier Erlend Vagnild Fuglum, direktør i Bryggeri- og drikkevareforeningen. Han forteller at norske brusprodusenter har jobbet systematisk for å styrke de sukkerfrie produktene på markedet, noe som har gitt gode resultater over tid.
  > I 2015 utgjorde sukkerfri brus 43 % av brusmarkedet i Norge. I fjor var andelen oppe i 64 %, og i august ble det satt ny rekord med 71 %.
  > https://www.bryggeriforeningen.no/getfile.php/134141-1664368689/Bryggeriforeningen/Aktuelt/markedsandel%20sukkerfri%20brus%20august%202022.png
  > Resultatene kommer imidlertid ikke av seg selv:
  > - Forbrukeren er sjefen, og til syvende og sist handler det om at folk flest skal velge sukkerfritt når de står foran kjøledisken. Derfor har bransjen investert tungt i innovasjon og utvikling av oppskrifter og smaker. I tillegg har vi prioritert de sunnere variantene i markedsføringen, sier Fuglum.
  > Resultatene vekker også oppsikt internasjonalt.
  > - På internasjonale møter får jeg stadig spørsmål om hva som er hemmeligheten og hva det er vi driver med her oppe i det kalde nord. Norske brusprodusenter har nemlig eksepsjonelt gode resultater i en internasjonal sammenheng, fastslår Fuglum.
  > Han viser til at Norge ligger milelangt foran EU, men at den norske sukkerfriandelen også er betydelig høyere enn i Sverige og Danmark som vi ellers ofte sammenligner oss med.
  > https://www.bryggeriforeningen.no/getfile.php/134135-1664368671/Bryggeriforeningen/Aktuelt/markedsandel%20sukkerfri%20brus%20august%202022b.png
  > * Nyeste tilgjengelige tall. EU-prosenten inkluderer også ulike saftvarianter i tillegg til brus.
  > Gjennom å flytte forbruket fra sukkerbrus over til sunnere varianter bidrar bransjen betydelig til at sukkerforbruket i Norge reduseres kraftig: Det norske sukkerkonsumet er nær halvert siden årtusenskiftet. Målet for sukkerreduksjon i Handlingsplanen for bedre kosthold for 2021 ble nådd allerede i 2019, to år før tiden. Myndighetenes mål er at denne reduksjonen fortsetter slik at sukker i snitt utgjør mindre enn 10 prosent av folks totale energiinntaket.
  > Fuglum sier nye tall fra Statistisk sentralbyrå imidlertid heller litt kaldt vann i blodet.
  > - SSBs nylige rapport https://www.ssb.no/varehandel-og-tjenesteyting/varehandel/artikler/nordmenns-grensehandel viser at grensehandelen er på full fart oppover igjen. Byrået dokumenterer at brus og mineralvann utgjør hele 10 % av handlekorgen for de som tar turen til Svinesund. Det er altså et omfattende volum vi ikke klarer å påvirke, og vi er urolige for at andelen sukkerbrus i svenskehandelen skal være betydelig høyere enn det vi får til her hjemme, sier Fuglum.
  > - Når vi samtidig vet at folk hamstrer og fyller bagasjerommene når de først kjører over grensen, så er det grunn til å frykte at grensehandelen bidrar til et usunt overkonsum, avslutter Fuglum.

- [Bruk folkeskikk](https://www.bryggeriforeningen.no/om-foreningen/aktuelt/bruk-folkeskikk): Inkludering, mangfold og respekt for alle uansett kjønn, alder, legning og kulturell bakgrunn skal være en selvfølge i den norske drikkevarebransjen. Vi forventer tydelig etisk lederskap fra våre medlemsbedrifter.
  > ![Code of Conduct for drikkevarebransjena](https://www.bryggeriforeningen.no/getfile.php/134174-1666639907/Bryggeriforeningen/Bilder/Medlemsinfo/Code%20of%20Conduct%20forel%C3%B8pig%20logo.png%20%28medium%29.png )
  > Et godt og sunt miljø kommer ikke av seg selv. Dette er noe vi alle må jobbe med til enhver tid.
  > Nå har vi lagd en egen seksjon på nettsiden vår, der du kan lese om våre forventninger til alle som er aktive i bransjen, en huskeliste for ledere i bransjen samt rutiner for varsling etter uønskede hendelser.
  > Klikk og les https://www.bryggeriforeningen.no/om-foreningen/folkeskikk/!

- [Umusikalske avgiftsøkninger](https://www.bryggeriforeningen.no/om-foreningen/aktuelt/umusikalske-avgiftsokninger): - Det er umusikalsk når regjeringen først sier de vil kutte i grensehandelen, for så å øke avgiftene og svekke konkurransekraften for de som produserer drikke i Norge. Det var ett av budskapene fra Erlend Vagnild Fuglum på statsbudsjetthøring i Stortingets finanskomite.
  > ![Erlend Vagnild Fuglum på høring i Stortingets finanskomite 18.10.22](https://www.bryggeriforeningen.no/getfile.php/134182-1666684366/Bryggeriforeningen/Aktuelt/h%C3%B8ring22d.png%20%28large%29.png )
  > Fuglum pekte også på hva som skjedde da danskene satte sammen en pakke mot sin handelslekkasje mot Tyskland: De satte ned flere avgifter og halverte grensehandelen - samtidig som ølforbruket faktisk gikk ned, og brusforbruket var stabilt.
  > Sist fikk komiteen høre gladnyheten om at sukkerfri brus i august hadde en markedsandel på 71 % i Norge - det høyest registrerte noen sinne.
  > Du kan se Fuglums innlegg samt den påfølgende spørsmål/svar-sesjonen i Stortingets video-arkiv https://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Videoarkiv/Arkiv-TV-sendinger/?mbid=/2022/H264-full/Hoeringssal1/10/18/Hoeringssal1-20221018-122311.mp4&msid=1352&dateid=10005000.

- [Bryggeripasset 2023](https://www.bryggeriforeningen.no/om-foreningen/aktuelt/bryggeripasset-2023): Vi har allerede fått flere henvendelser om bryggeripasset fra ølentusiaster rundt om i landet, så vi kjører på og fortsetter med ordningen også i år.
  > ![Bryggeripasset](https://www.bryggeriforeningen.no/getfile.php/134045-1648029688/Bryggeriforeningen/Aktuelt/Bryggeripasset%20nett.png%20%28large%29.png )
  > Passet er i papirformat, og ferierende ølhunder kan få stempel fra bryggeriene som tar imot besøkende. I fjor måtte vi endre fargen til gult fordi de nye "ordentlige" passene var alt for like våre oransje, både i farge og fasong.
  > De som har ti stempel eller flere innen 1.12. er med i trekningen om et opphold for to hos en av våre medlemmer. I 2020 fikk to heldige vinnere en helg på Flåmsbrygga/Ægir, i 2021 var premien var et opphold på Klostergården, mens fjorårets vinnere fikk en helg på Lilland Bryggerihotell. I år gjentar vi premien fra -21; altså et helgeopphold for to på nydelige Klostergården på Tautra: https://klostergardentautra.no/nb/ https://klostergardentautra.no/nb/
  > Passet er gratis og kan enten bestilles via nettsiden www.bryggeripasset.no http://www.bryggeripasset.no, eller fås hos et av bryggeriene på listen.

- [WHOs matsikkerhetseksperter: Aspartam er trygt](https://www.bryggeriforeningen.no/om-foreningen/aktuelt/whos-matsikkerhetseksperter-aspartam-er-trygt): Verdens ledende miljø på matsikkerhet, WHO-organet JECFA https://www.who.int/groups/joint-fao-who-expert-committee-on-food-additives-(jecfa), publiserte 14. juli en oppdatert faglig vurdering av søtningsstoffet aspartam. Ekspertkomiteen konkluderte i rapporten med at aspartam er trygt.
  > ![Brusglass](https://www.bryggeriforeningen.no/getfile.php/132963-1623307231/Drikkeglede/Brus%20vann%20energidrikk/AdobeStock_57210561.jpeg%20%28large%29.jpeg )
  > - Dette var som forventet. Vitenskapelige undersøkelser gjennom 40 år og gjentatte undersøkelser fra fagmyndigheter i mer enn 90 land har vist at aspartam er trygt, sier Erlend Vagnild Fuglum, direktør i Bryggeri- og drikkevareforeningen.
  > - Likevel er det selvfølgelig en god nyhet at verdens ledende fagmiljø på matsikkerhet enda en gang bekrefter konklusjonen, sier Fuglum.
  > - Norske brusprodusenter har i en årrekke samarbeidet tett med myndighetene for å bidra til å redusere folks inntak av sukker. Å flytte konsum fra sukkerholdig brus over til brus med søtningsmidler har vært et viktig og veldig vellykket tiltak for den norske folkehelsen, fastslår Fuglum.
  > I 2022 hadde sukkerfri brus en markedsandel på 66 % i Norge, tall som vekker internasjonal oppsikt. Vi kjenner ikke til noe annet marked som har en så høy andel sukkerfri brus.
  > - Hvis vi skal holde takten i sukkerreduksjon oppe, er vi avhengige av at folkehelsemyndighetene fortsatt støtter arbeidet. JECFAs tydelige konklusjon er sånn sett en betryggende melding.
  > Kontakt Erlend Vagnild Fuglum, direktør i Bryggeri- og drikkevareforeningen
  > 40215198 / erlend.fuglum@bryggeriforeningen.no mailto:erlend.fuglum@bryggeriforeningen.no
  > En oppsummering av WHOs undersøkelser kan leses på denne linken: https://cdn.who.int/media/docs/default-source/nutrition-and-food-safety/july-13-final-summary-of-findings-aspartame.pdf?sfvrsn=a531e2c1_5&download=true https://cdn.who.int/media/docs/default-source/nutrition-and-food-safety/july-13-final-summary-of-findings-aspartame.pdf?sfvrsn=a531e2c1_5&download=true

- [Statsbudsjettet 2024: - Tomme ord fra Vedum og Vestre](https://www.bryggeriforeningen.no/om-foreningen/aktuelt/statsbudsjettet-2024-tomme-ord-fra-vedum-og-vestre): - Økte avgiftsforskjeller gir økt grensehandel. Det konstaterer direktør i Bryggeri- og drikkevareforeningen, Erlend Vagnild Fuglum, i en kommentar etter at regjeringen i statsbudsjettet for 2024 forslår å øke særavgiftene på norske drikkevarer. - Regjeringens lovnader om tiltak mot grensehandel har tydeligvis ikke vært noe annet enn tomme ord, fortsetter Fuglum.
  > ![Erlend Vagnild Fuglum om statsbudsjettet 2024: - Tomme ord fra Vedum og Vestre](https://www.bryggeriforeningen.no/getfile.php/134482-1696583673/Bryggeriforeningen/Aktuelt/231006%20Statbudsjettet%202024%20-%20Tomme%20ord%20fra%20Vedum%20og%20Vestre.png%20%28large%29.png )
  > I regjeringsplattformen varslet regjeringen "konkrete tiltak som reduserer grensehandelen". Til tross for dette foreslås det enda en gang å øke de norske særavgiftene. I forslaget til statsbudsjett for 2024 økes avgiftssatsene for både øl, brus og andre lokkevarer i grensehandelen.
  > Allerede i dag er forskjellen i avgiftsnivå mellom Norge og Sverige svært stor.
  > Du betaler mindre for en halvliter pils på Systembolaget enn det vi betaler bare i avgifter på samme produkt i Norge.
  > For en halvannen liter brus betaler vi 3,7 ganger så mye avgifter i Norge som i Sverige.
  > Og dette er altså *før* de foreslåtte avgiftsøkningene. Nå øker forskjellen ytterligere når nabolandene våre ikke øker sine avgifter på samme måte. Det forsterker selvfølgelig folks motivasjon til å ta turen over grensa for å handle.
  > Helsepolitisk er dette et stort paradoks, etter som undersøkelser viser at folk hamstrer når de grensehandler: Når du først tar turen til shoppingsentrene på den andre sida av grensa så fyller du bagasjerommet.
  > Sentio intervjuet tidligere i år folk på dagstur til Svinesund. Undersøkelsen viste at de som handlet sukkerholdig brus i snitt kjøpte 16 liter, mens så mange som 44% av dem tok med seg mellom 17 og 36 liter. De som kjøpte sukkerholdig energidrikk kjøpte i snitt mer enn 19 liter. Tretti prosent av de som ble intervjuet kjøpte mer enn de hadde tenkt på forhånd.
  > Her i Norge har vi satt verdensrekord i å kutte sukkerinntaket fra brus. Etter systematisk arbeid i mange år har sukkerfri brus nå en markedsandel på 67 % - et resultat som vekker oppsikt internasjonalt.
  > - Svensk sukker er ikke sunnere enn norsk sukker. Svensk alkohol er ikke sunnere enn norsk alkohol. Derimot fører grensehandelshamstring til høyere totalforbruk enn når du gjør helgehandelen av brus, bacon og øl på nærbutikken. De helsepolitiske paradoksene står i kø når særavgiftene økes, fastslår Fuglum.
  > ***For utdypende kommentar, kontakt Erlend Vagnild Fuglum på erlend.fuglum@bryggeriforeningen.no mailto:erlend.fuglum@bryggeriforeningen.no eller mobil 40215198.***
  > **Avgiftsforskjellene på øl og brus i Norge og Sverige per august 2023 - *før *de foreslåtte økningene**
  > https://www.bryggeriforeningen.no/getfile.php/134463-1696583434/Bryggeriforeningen/Aktuelt/avgifter%20%C3%B8l.jpg%20%28optimized_original%29.jpg
  > https://www.bryggeriforeningen.no/getfile.php/134470-1696583576/Bryggeriforeningen/Aktuelt/avgifter%20brus.jpg%20%28optimized_original%29.jpg

- [BRYGGERI- OG DRIKKEVAREFORENINGENS KOMPETANSESTIPENDIER TIL SAKE-BRYGGER OG FERMENTERINGSSPESIALIST](https://www.bryggeriforeningen.no/om-foreningen/aktuelt/bryggeri-og-drikkevareforeningens-kompetansestipendier-til-sake-brygger-og-fermenteringsspesialist): **En jury bestående av administrasjonen i BROD og et utvalg av både medlemmer og eksterne ressurspersoner, har kåret to vinnere blant mange solide søkere på Bryggeri- og drikkevareforeningens kompetansestipend: *Torkjell Austad* fra Bygland Bryggeri og *Linda van Loon *fra Eik & Tid. **
  > ![stipend](https://www.bryggeriforeningen.no/getfile.php/134497-1696921312/Bryggeriforeningen/Aktuelt/TorkjelogLinda.jpeg%20%28large%29.jpeg )
  > Bryggeri-og drikkevareforeningen besluttet tidligere i år å opprette to kompetansestipend, et stipend på 50 000 kroner til en ansatt blant medlemsbedriftene i BROD, og et eget stipend på 50 000 kroner for kvinner i bransjen – og kvinner som vil inn i bransjen. Og nå er altså de første mottakerne av stipendiene plukket ut.
  > **Torkjel Austad** er gründer og daglig leder i *Bygland Bryggeri* som spesialiserer seg på det norske tradisjonsølet og norske ingredienser som einer og kveik (norsk gardsgjær). Han vil nå ta skrittet videre og bli Nordens ledende sakebrygger, intet mindre. Austad ble sertifisert sake-sommelier i 2019, og har også vunnet første plassen på Norsk Kornølfestival med en sake brygget på kveik. Stipendet vil han bruke til å ta et praksis-kurs hos Daimon sake-bryggeri i Japan.
  > Torkjel: "*Jeg har i mange år har en lidenskap for den fantastiske drikken sake. Etter noen år med ølbryggeri begynte tanken og drømmen om å også starte egen sake-produksjon Dette stipendet betyr at vi vil høste mange verdifulle erfaringer, og kan komme raskere i gang i det som er en av de mest komplekse drikker å brygge"*
  > **Linda van Loon** er fermenteringsspesialist hos *Eik & Tid*, og hun hjelper også til med brygging. Eik & Tid er et bryggeri (Oslo) med den ene foten i nordisk tradisjonsbrygging, og den andre i moderne surølproduksjon. Linda vil bruke stipendet til å gjøre ferdig sin "Diploma in Brewing" på IBD, som er en av de ledende nettbaserte utdanningene i bransjen.
  > Linda: *Winning this scholarship means that I can develop myself further as a professional brewer and gain as much knowledge as male brewers who often enroll in brewers education (and a brewing career) at a younger age. I am looking forward to expand my theoretical knowledge on brewing and hopefully this education will accelerate my career as a brewing professional so I will be able to make better (and delicious) beers in a more sustainable way."*
  > ** Gratulerer til Torkjel og Linda! Vi gleder oss til å følge reisen deres videre!**

- [Årets Ølhund 2023](https://www.bryggeriforeningen.no/om-foreningen/aktuelt/arets-olhund-2023): Årets Ølhund 2023 er virkelig en øl-legende. Utviklingssjef i Ringnes, Tore Hage, har vært 40 år i bransjen, 30 av disse årene i Ringnes. Han er utdannet mikrobiolog og er en av Europas fremste eksperter på ølgjær. Gjennom flere ti-år har han både stått for utviklingen av mange av de mest kjente produktene til Ringnes, og han har misjonert om ølkultur og bryggerihistorie, om gjær og bryggeprosesser. -Alltid formidlet på en folkelig og engasjerende måte.
  > ![](https://www.bryggeriforeningen.no/getfile.php/134505-1698230408/Bryggeriforeningen/Aktuelt/Tore%20Hage%20%C3%98lhund.jpg%20%28large%29.jpg )
  > Gjennom sin lange karriere har han bevart sin nysgjerrighet, sin entusiasme og evne til nytenking – og han har raust delt av sin kunnskap med resten av bransjen, til store og små bryggerier. Selv om han nå har gått inn i pensjonistenes rekker, vil vi nok stadig se ham på ulike bransjearenaer framover, han er tross alt en ekte øl-nerd i ordets beste forstand.
  > Prisen «Årets Ølhund» https://drikkeglede.no/arets-olhund/category1007.html deles ut av Bryggeri- og drikkevareforeningen, og ble første gang delt ut i 1973. I fjor mottok journalist og øl-spaltist Bjørn-Frode Løvlund den gjeve utmerkelsen. En rekke kjente personer har også mottatt prisen bla. Jahn Otto Johansen, Odd Børretzen, Rolf Wesenlund, Kristin Krohn Devold, Trine Skei Grande, Petter Nome og Staysman.  er tegnet av Frode Øverli.

- [Ny analyse: Nedgang for småskala øl](https://www.bryggeriforeningen.no/om-foreningen/aktuelt/ny-analyse-nedgang-for-smaskala-ol): Det laveste salgsvolumet siden 2019. Det er fasiten i en fersk analyse av omsetningen av norsk småskalaøl.
  > ![Nedgang i omsetningen av småskalaøl bekymrer](https://www.bryggeriforeningen.no/getfile.php/134523-1699340544/Drikkeglede/%C3%98l%20og%20mat/beerandcheese.jpeg%20%28large%29.jpeg )
  > I samarbeid med Stiftelsen Norsk Mat har Bryggeri- og drikkevareforeningen analysert hvordan det står til med verdiskapingen fra norske småskalabryggerier.
  > Analysen ser på omsetningen fra og med august 2022 til og med juli 2023.
  > **Bekymret for de minste ølbryggeriene**
  > - Tallene viser godt hvorfor vi er bekymret særlig for en del av de minste ølbryggeriene, sier Erlend Vagnild Fuglum i Bryggeri- og drikkevareforeningen.
  > Han viser til at småskala ølsalg har en total volumnedgang på 10,3 prosent. Salgsvolumet på 10,6 millioner liter er det laveste som er registrert etter at denne analysen ble gjort første gang i 2019.
  > - Det siste året har vi sett tydelige tegn på at folk strammer livreima, og på ølmarkedet innebærer det at folk oftere velger billigvarianter. Samtidig rammes produsentene av økte priser på råvarer, emballasje, transport og strøm og en veldig uheldig kronekurs. Interne analyser viser at et femtitalls av de minste bryggeriene har hatt til dels betydelig salgssvikt i hele perioden 2020-2023, sier Fuglum.
  > Den totale omsetningen fra norsk småskalaøl økte likevel med 8,5 prosent i samme periode, og endte på om lag 2,49 milliarder kroner. Veksten i omsetning skyldes i hovedsak prisveksten i 2022/23.
  > Du kan lese hele analysen av verdiskapingen fra småskalabryggeriene her (PDF, 663KB) https://www.bryggeriforeningen.no/getfile.php/134514-1699339916/Bryggeriforeningen/Aktuelt/Verdiskaping%20i%20norske%20sma%CC%8Askalabryggerier%202022-23.pdf, og en rapport som ser på omsetningen av både mat og drikke her https://kommunikasjon.ntb.no/files/9442021/18019001/25849/no.

- [Nomes metode](https://www.bryggeriforeningen.no/om-foreningen/aktuelt/nomes-metode): I den rykende ferske utgaven av Bladet Aquavit er tidligere sjef i BROD, Petter Nome, portrettintervjuet av journalist Kai Kristiansen.
  > ![Nome](https://www.bryggeriforeningen.no/getfile.php/134547-1701687574/Bryggeriforeningen/Bilder/Aquavitt%20nr-4.jpg%20%28large%29.jpg )
  > **Bygde omdømme**
  > Det ble et mål for Nome å samle alle norske bryggerier under én paraply, og samtidig unngå splittelsen som var og er i mange land, der de små bryggeriene hater de store fordi de brygger kjedelig øl og er kommersielle. Mens de store latterliggjør de små, fordi det er enkelt å brygge overgjæra øl. "Ikke kan de business, og i tillegg har de masse skjegg og er fulle av tatoveringer." - Og det klarte vi langt på vei å unngå. Det var selvfølgelig noen som latterliggjorde de små, og det er fremdeles noen av de små som ikke vil ta i de store med ildtang. Men Norge er et lite land og de motkreftene som handler om forbud og reguleringer, er de samme enten du er liten eller stor.
  > **Hvilke tanker gjør du deg rundt situasjonen for norske bryggerier i dag?**
  > - Altså, den der honeymoon-perioden er over. Nå er det hverdag, og massevis av utfordringer. Først korona, siden prisstigning på absolutt alt…..Mange har nok måttet velge mellom kona og bryggeriet, fordi det ble en fryktelig tidkrevende og kostbar hobby. Så det er litt limbo-følelse nå.
  > Du kan lese hele intervjuet her (PDF, 210KB) https://www.bryggeriforeningen.no/getfile.php/134532-1701683801/Bryggeriforeningen/Aktuelt/Nomes%20metode_Aquavitt%20nr-4%202023.pdf

- [Kunsten å skille seg ut](https://www.bryggeriforeningen.no/om-foreningen/aktuelt/kunsten-a-skille-seg-ut): I siste utgave av bladet Aquavit har journalist Kai Kristiansen snakket med et knippe bryggerier om design og øl-navn, og alle er enige om én ting: Det å ha en egen identitet og å vekke oppmerksomhet, er avgjørende for å nå gjennom.
  > ![Bygland](https://www.bryggeriforeningen.no/getfile.php/134614-1711027234/Bryggeriforeningen/Bilder/Bygland.png%20%28large%29.png )
  > Evan Lewis i Ægir bryggeri sier: - Design er ekstremt viktig for oss. Det må være en helhet i presentasjonen og kvalitet i alle ledd. Folk kjøper først og fremt med øynene. Det er helt avgjørende med blikkfang, at folk ser logoen og kjenner oss igjen.
  > Les hele saken her (PDF, 578KB) https://www.bryggeriforeningen.no/getfile.php/134599-1711025963/Bryggeriforeningen/Aktuelt/Kunsten%20a%CC%8A%20skille%20seg%20ut_Aquavitt%20nr-1%202024.pdf

- [Bryggeripasset 2024](https://www.bryggeriforeningen.no/om-foreningen/aktuelt/bryggeripasset-2024): Vi fortsetter med bryggeripasset i år også. Det er noen færre bryggerier som er med på ordningen denne gangen, så i år trenger du bare 6 stempel (eller flere) innen 1.12. for å være med i trekningen om et helgeopphold for to på Flåmsbrygga (inkl besøk hos Ægir).
  > ![Bryggeripasset](https://www.bryggeriforeningen.no/getfile.php/134052-1648032837/Bryggeriforeningen/Aktuelt/passet.png%20%28large%29.png )
  > Passet er gratis og kan enten bestilles via nettsiden www.bryggeripasset.no http://www.bryggeripasset.no, eller fås hos et av bryggeriene på listen.
  > **OBS! **Åpningstidene til de ulike bryggeriene varierer, og du bør derfor undersøke når bryggeriet du vil besøke holder åpent.

- [Tar grep i tøffe tider](https://www.bryggeriforeningen.no/om-foreningen/aktuelt/tar-grep-i-toffe-tider): I siste utgave av bladet Aquavit kan du lese at post-pandemi og dyrtid tvinger fram kreativitet hos håndverksbryggeriene.
  > ![berentsen](https://www.bryggeriforeningen.no/getfile.php/134663-1717488770/Bryggeriforeningen/Aktuelt/Berentsens.jpeg%20%28large%29.jpeg )
  > Journalist Kai Kristiansen har snakket med Wettre bryggeri, Kringler Gårdsbryggeri/Gjestegård, Berentsen Brygghus og Fæby Gårdsbryggeri - som alle har en "attåtnæring" i tillegg til ølbryggingen.
  > Du får også noen gode tips om valg av drikke til sommermåltidet.
  > Her (PDF, 283KB) https://www.bryggeriforeningen.no/getfile.php/134642-1717485510/Bryggeriforeningen/Aktuelt/Tar%20grep%20i%20t%C3%B8ffe%20tider_Aquavitt%20nr-2%202024.pdf kan du lese hele artikkelen.

- [En skål for Petter](https://www.bryggeriforeningen.no/om-foreningen/aktuelt/en-skal-for-petter): Tidligere direktør i Bryggeri- og drikkevareforeningen, Petter Nome, døde i natt etter lengre tids kreftsykdom.
  > ![petter](https://www.bryggeriforeningen.no/getfile.php/134671-1717573082/Bryggeriforeningen/Aktuelt/Petter%20Nome.JPG%20%28large%29.jpg )
  > Mange ble overrasket da nyheten kom om at Petter Nome var ansatt som foreningens direktør. Skulle Nome bli lobbyist? Nome selv mente nok også dette først var en snodig tanke. Men for de som kjente ham, ga det likevel god mening: Petters hjerte brant for bryggerne, bryggeriene og for brygget - han kunne holde lange foredrag og menneskehetens eldste og mest avholdte kulturdrikk.
  > Av mange bryggeripolitiske saker han jobbet med, er det én som utmerker seg, og som blir stående igjen som en særlig betydningsfull arv: Petter Nome samlet øl-Norge.
  > Han skjønte tidlig hvilken stor og gledelig endring som var på gang da de første mikrobryggeriene så dagens lys. Og ikke minst, han så like tidlig at Syses gamle fyndord var høyaktuelt for bryggeribransjen i denne avgjørende tiden: Her gjaldt det å "henge sammen, eller så blir vi hengt hver for oss". Petter ble umiddelbart en talsmann for at den norske drikkevarebransjen står sterkere når vi er sammen, enn når vi sloss mot hverandre.
  > At små og store bryggerier skulle samles i én forening var ingen selvfølge, og det kom da heller ikke av seg selv. Petter måtte overbevise både de største og de minste om at det var rett å borde samme skip på en felles seilas. Innsatsen han la ned var betydelig, fyrt opp av det brennende engasjementet han var kjent fort, og paret med en synlig kjærlighet til bransjen.
  > Petter lyktes med sitt prosjekt, og Norge er derfor ett av ganske få land der store og små bryggerier gjør felles sak i møte med samfunn og myndigheter. Derfor var det også en selvfølge at han mottok foreningens hedersbetegnelse Årets ølhund, da han i 2019 gikk av som direktør.
  > Petter fulgte bransjen tett også etter at han pensjonerte seg, og han bidro hele veien til foreningens arbeid - en innsats han etter eget ønske og til vår store glede fortsatte også gjennom perioden med kreftbehandling.
  > Vi bøyer ikke hodet i stille takknemlighet - nei, i dag løfter vi glasset, og roper ut et: SKÅL for Petter Nomes minne. Takk, Petter!

- [Sheila Halvorsrød og Snorre Engen Bigseth mottakere av BRODs kompetansesetipend](https://www.bryggeriforeningen.no/om-foreningen/aktuelt/sheila-halvorsrod-og-snorre-engen-bigseth-mottakere-av-brods-kompetansesetipend): I fjor opprettet Bryggeri- og drikkevareforeningen to kompetansestipend; et stipend på 50 000 kroner til en ansatt blant medlemsbedriftene i BROD, og et eget stipend på 50 000 kroner for kvinner i bransjen – og kvinner som vil inn i bransjen. Også i år fikk vi inn mange gode søknader, men det var **Sheila Halvorsrød** fra Mjøderiet (Bergen) og **Snorre Andreas Engen Bigseth** fra Perleporten Kulturbryggeri (Honningsvåg) som til slutt ble valgt ut som verdige mottakere av hvert sitt stipend.
  > ![stipend](https://www.bryggeriforeningen.no/getfile.php/134694-1717663767/Bryggeriforeningen/Aktuelt/Stip.jpeg%20%28large%29.jpeg )
  > **Sheila Halvorsrød** er freelance brygger på deltid hos Mjøderiet, men drømmer om å bli fulltidsansatt, og kombinere brygging med salg og formidling. Hun vil bruke stipendet på et internship hos B.Nektar i Detroit (den største mjødprodusenten i USA).
  > "Det å vinne dette stipendet betyr utrolig mye for meg og min videreutvikling, og ikke minst kompetanseøkningen min. Jeg føler meg innmari heldig som kan få være med å bane veien for fleire kvinner i bryggebransjen, og for å få øke mangfoldet."
  > **Snorre Andreas Engen Bigseth** er sjefsbryggeri på Perleporten Kulturhus/Kulturbryggeri i Honningsvåg. Han har vært med på å planlegge og bygge opp et nytt bryggeri som åpner i disse dager. Han har ambisjoner om at bryggeriet skal vokse og bli en destinasjon i Honningsvåg, byen ved Nordkapp. Bruken av lokle råvarer som gir ølet historie, identitet og røtter står sterkt i fokus.
  > Snorre skal bruke stipendet til å bli "Diploma Craft Brewer" på Scendinavian School of Brewing.
  > " Å få stipendet hit til Honningsvåg er helt rått! Jeg startet i det små med ølbrygging med min bror og noen kompiser for ti år siden, og nå står jeg for all ølbryggingen hos Perleporten Kulturbryggeri. Vi er stolte av det vi har fått til, vi er for det meste selvlært med hjelp fra det store internettet og må reise mange mil for å finne andre som driver med det samme som oss. Å få muligheten til å øke kompetansen, møte andre bryggere, dele kunnskap og bygge et større nettverk innenfor bransjen er enormt stas for både meg og Perleporten."
  > **Vi gratulerer Sheila og Snorre!**

- [Stabukkene mot strømmen](https://www.bryggeriforeningen.no/om-foreningen/aktuelt/stabukkene-mot-strommen): I det kommende nr av Bladet Aquavit kan du lese om spennende Lom bryggeri. De produserer kun lagerøl, og gjerne med selvplukkede, lokale urter og bær.
  > ![Humle](https://www.bryggeriforeningen.no/getfile.php/134741-1725888642/Bryggeriforeningen/Aktuelt/humle%20fra%20lom.jpg%20%28large%29.jpg )
  > Mye av malten de bruker er basert på bygg dyrket av Tore Rune Kummen i Skjåk. Denne maltes på Malteriet på Kongsberg. De har også kultivert en gammel humlestamme som de bruker som aromahumle i noen av ølsortene.
  > (Bildet av humlen er fra bryggeriets nettsider: lomb.no)
  > Les hele saken her (PDF, 314KB) https://www.bryggeriforeningen.no/getfile.php/134704-1725887036/Bryggeriforeningen/Aktuelt/stabukker%20mot%20str%E2%94%9C%C2%A9mmen_Aquavitt%20nr-3%202024.pdf

- [Nå kan Helsedirektoratet gi gebyr for brudd på alkoholloven](https://www.bryggeriforeningen.no/om-foreningen/aktuelt/na-kan-helsedirektoratet-gi-gebyr-for-brudd-pa-alkoholloven-1): Det gjelder blant annet brudd på forbudet mot alkoholreklame, brudd på regler for produksjon av alkohol og brudd på regler for utlevering av privatimportert alkohol.
  > ![flasker](https://www.bryggeriforeningen.no/getfile.php/131778-1613988264/Drikkeglede/Bryggeri%20r%C3%A5varer%20produksjon/tappelinje.jpeg%20%28large%29.jpeg )
  > Tidligere har direktoratet bare hatt mulighet til å kreve retting av lovbruddet, og tvangsbot om rettingen ikke skjer innen en gitt frist. Nå derimot, kan selve lovbruddet sanksjoneres.
  > Gebyr for brudd på alkoholloven kan bare bli gitt for brudd som ble utført eller er pågående etter at reglene ble innført 17. september i år.
  > Helsedirektoratet skal vurdere hvorvidt en aktør skal få et gebyr, og hvor stort gebyret skal være, ut ifra alvorlighetsgraden av lovbruddet. De vil blant annet vurdere om bruddet påvirker barn og unge, om det er fare for helseskade og hvor mange som er rammet.
  > Helsedirektoratet vil lage interne retningslinjer for hvordan de skal vurdere hver enkelt sak, og disse vil bli gjort tilgjengelige for alle.
  > **Størrelsen på gebyret**
  > For de mest alvorlige lovbruddene kan det krevest et gebyr på opp til 4 % av årsomsetningen. I særskilte tilfelle, for eksempel der det ikke vil være mulig å beregne årsomsetning, er den øvre rammen for gebyret 20G, som pr 28.05.2024 tilsvarer kr 2 480 560.

- [Økte avgifter: Politisk vedtatt konkurranseulempe](https://www.bryggeriforeningen.no/om-foreningen/aktuelt/okte-avgifter-politisk-vedtatt-konkurranseulempe): Regjeringen foreslår å øke avgiftene på øl, brus og andre typiske grensehandelsvarer i statsbudsjettet for 2025.
  > ![Økte avgifter er en politisk vedtatt konkurranseulempe ](https://www.bryggeriforeningen.no/getfile.php/134800-1728309282/Bryggeriforeningen/Aktuelt/statsbudsj%2025%20v21.png%20%28large%29.webp )
  > Regjeringen hevder den ønsker grensehandelen til livs. Det står ikke til troende nå de nå enda en gang foreslår å øke de norske særavgiftene. I forslaget til statsbudsjett for 2025 økes avgiftssatsene for både øl, brus og andre lokkevarer i grensehandelen.
  > Allerede i dag er forskjellen i avgiftsnivå mellom Norge og Sverige svært stor.
  > Du betaler mindre for en halvliter pils på Systembolaget enn det vi betaler bare i avgifter på samme produkt i Norge.
  > For et brett brusbokser betaler vi mer enn seks ganger så mye i avgifter i Norge som det du typisk betaler når du grensehandler på Nordbysentreret.
  > Nå blir avgiftsforskjellene mellom landene enda større.
  > - Avgiftsgapet mellom Norge og nabolandene våre er en politisk vedtatt konkurranseulempe. Økte avgifter gir økt grensehandel. Norge taper produksjon, arbeidsplasser og verdiskaping, sier Erlend Vagnild Fuglum, direktør i Bryggeri- og drikkevareforeningen.
  > Den nyeste oppdateringen av Grensehandelbarometeret https://www.bryggeriforeningen.no/politikk/grensehandel/grensehandelbarometeret/ viser en økning i andelen som grensehandler flere ganger i måneden.
  > - 49 prosent av de som grensehandlet dro på 2 eller flere turer siste måned. 55 % handler mer enn de hadde planlagt, og bagasjerommet fylles av alt annet enn salat. Sjokolade og godteri er den varen flest tar med mer av.

- [Årets Ølhund 2024 – Knut Albert Solem](https://www.bryggeriforeningen.no/om-foreningen/aktuelt/arets-olhund-2024-knut-albert-solem-1): Kunnskap og entusiasme: Knut Albert Solem er en veteran på den norske øl-scenen. Han har blogget om øl siden 2006, skrevet en rekke bøker om øl, om bryggerier og om bryggerihistorie. Han har gjennom mange år vært en stor ressurs både for Bryggeri- og drikkevareforeningen, og for store og små bryggerier.
  > ![Årets Ølhund](https://www.bryggeriforeningen.no/getfile.php/134808-1730278769/Drikkeglede/%C3%85rets%20%C3%B8lhund/%C3%85rets%C3%98lhund24.jpg%20%28large%29.webp )
  > Han er et utpreget ja-menneske, og stiller gjerne opp som ekstrahjelp på bryggerifestivaler hvis noen har behov for det. Knut Albert er bosatt i Oslo, men kommer opprinnelig fra Trondheim. De senere år har trønderen i ham blitt stadig mer synlig, og de siste prosjektene hans har handlet om trøndersk øl og ølhistorie. Skal vi tro på ryktene kommer det mer om dette framover.
  > *Prisen «Årets Ølhund» deles ut av Bryggeri- og drikkevareforeningen, og ble første gang delt ut i 1973. I fjor var det tidligere utviklingssjef i Ringnes, Tore Hage, som fikk den gjeve utmerkelsen. En rekke kjente personer har også mottatt prisen bla. Jahn Otto Johansen, Odd Børretzen, Rolf Wesenlund, Kristin Krohn Devold, Trine Skei Grande, Petter Nome, Ølportalen og Staysman. Årets Ølhund 2024 er tegnet av Frode Øverli*.

- [Spådommer for 2025](https://www.bryggeriforeningen.no/om-foreningen/aktuelt/spadommer-for-2025): Det nye året er fortsatt i startgropa, og vi har spurt to av veteranene på den norske øl-scenen (Espen Lothe fra Kinn Bryggeri og Tom Young fra Nøgne Ø) om deres spådommer for 2025.
  > ![spåmann](https://www.bryggeriforeningen.no/getfile.php/134885-1736857151/Bryggeriforeningen/Aktuelt/sp%C3%A5mann.jpg%20%28large%29.webp )
  > **Espen Lothe:**
  > Då pandemien slo inn over oss i 2020 var vi veldig skjelvne og lurte å korleis det skulle gå med oss og våre kollegaer i handverksølbransjen. Men dette vart jo ei bra tid forretningsmessig og storstilt Noregsferie og bråstopp på alle reiser til utlandet viste seg å være gull verdt for oss. Så var det vel ei vekes tid eller to mellom pandemien og krigen, var det ikkje det? Uansett, tida etterpå viste seg å bli vanskelegare.
  > Det har ikkje vore heilt enkelt å drive handverksbryggeri dei siste åra. Råvarer, emballasje og transport har auka så mykje at vi opererer på langt lågare marginar enn før. Og så må vi innsjå at øl ikkje er like heitt som det var på 2010-talet. Så vi prøvar å jobbe med dette i bakhovudet. For meg ser det ut til at det i 2024 skjedde ein del i marknaden når det gjeld kva øl publikum etterspør. Eg synest eg ser eit oppsving for litt meir trauste og gamaldagse ølstilar som porter, pils, bayer og vestkyst-ipa på bekostning av hazy-ipa, pastry stout og syrlege fruktøl. Og denne utviklinga passar oss på Kinn veldig bra. Vi har hatt eit svært godt 2024 og vi trur at den næraste tida også skal bli bra. Vi har aldri bryggja meir enn vi gjer no og vi har heller aldri hatt høgare kvalitet på det vi leverer. Og litt om kvalitet: det er jamt over betre kvalitet på det som blir levert i handverksølsegmentet no enn for nokre år sidan. Og for dei fleste ølstilar er dette nok heilt avgjerande for framtida: skal ein kunne forsvare ein høgare pris for eit handverksøl enn eit industriøl held det ikkje berre å være kul. Produktet må være av tydeleg høgare kvalitet.
  > Det vil nok bli nokre som legg inn årane i 2025, men det vil komme nokre til også. Eg har i mange år tenkt at i Noreg har for mange satsa på å bli nasjonale leverandørar og for få satsa på å drive bryggeripub. Eg ynskjer meg eit større mangfald av ferskt, lokalprodusert øl på kran rundt om i Noreg! Håpar vi kan få sjå meir av dette i 2025.
  > Elles så er det jo teikn på at økonomien går rette vegen. Prisane på energi er til å leve med, humle og malt går litt ned og glassprisen står i ro etter voldsom auke fleire år på rad. Kinn har jo vore tunge på glassemballasje, men frå 2025 tek vi eit viktig grep og startar med øl på boks. I fyrste omgang blir det å bytte ut 33cl glas i daglegvare med 44cl boks. Og så får vi sjå det an.
  > **Tom Young:**
  > Fortsatt mye fokus på alkoholfritt/øl med lavt alkoholinnhold
  > Økte markedsandeler for LITE-produkter
  > Fortsatt mye fokus på RTD, hard seltzer, ginger beer og andre produkter som ikke er brygget som øl
  > En forbrukertrend som går mot lav-alkohol kan flytte salg fra vin/brennevin til øl
  > Stadig vanskeligere for små bryggerier å få hylleplass hos dagligvarekjedene
  > Et (enda) vanskeligere marked for de aller minste bryggeriene. Flere konkurser/oppbud
  > Fortsatt store fortrinn for utenlandske bryggerier som kan bruke sosiale medier til å markedsføre sine produkter i Norge
  > *Vi i Bryggeri-og drikkevareforeningen tilføyer et nyttårsønske: Måtte 2025 bli året der norske bryggerier får lov til å selge sterkøl fra egne utsalg! *

- [- Merkedag for lokale bryggerier](https://www.bryggeriforeningen.no/om-foreningen/aktuelt/merkedag-for-lokale-bryggerier): I dag ble det kjent at regjeringen vil gi bryggeriene mulighet til å selge sterkøl til besøkende. - Dette er en merkedag for bryggeribransjen, jubler Erlend Vagnild Fuglum, direktør i Bryggeri- og drikkevareforeningen. En åpning for at lokalprodusert øl kan selges til de som besøker bryggeriene, bygger opp under stolte mat- og drikketradisjoner i hele landet.
  > ![Erlend Vagnild Fuglum og Landbruks- og matminister Geir Pollestad](https://www.bryggeriforeningen.no/getfile.php/134893-1737023846/Bryggeriforeningen/Aktuelt/gladnyhet.jpg%20%28large%29.webp )
  > Som et tiltak i sin "Oppskrift for mer lokalmat og -drikke" annonserte landbruks- og matminister Geir Pollestad i dag at regjeringen ønsker å utvide ordningen med "gårdssalg" av alkohol slik at bryggerier kan selge sterkøl til besøkende. Statsråden var tydelig på at han ønsker at dette skal skje raskt.
  > - I dag har vi fått et fantastisk mangfold av bryggerier i hele det langstrakte landet vårt. Mange av disse har en veldig presset økonomi, og muligheten til å selge sterkøl til folk som besøker bryggeriet vil styrke verdiskapningen, og bidra til å sikre små og mellomstore produsenter fra fjell til fjord fastslår Fuglum.
  > Regjeringen sa allerede i Hurdalsplattformen at de ville "legge til rette for gårdssalg av lokalprodusert alkohol". Spørsmålet har likevel vært politisk krevende, da noen mener det er usikkert hvor stort handlingsrom EØS-avtalen gir for å justere alkoholpolitikken samtidig som man vil opprettholde Vinmonopolet.
  > Den norske bryggerinæringen deler regjeringens ønske om å bevare Vinmonopolet.
  > - Polet ligger bryggernes hjerte nær. Det er et viktig alkoholpolitisk instrument, og en ansvarlig salgskanal med ansatte som har stor faglig innsikt, fastslår Fuglum.
  > Fuglum peker videre på rettsutviklingen i EU de siste årene.
  > - Det er flere år siden Finland tillot bryggerier å selge sterkøl til besøkende, uten at dette har ført til problemer med EU-systemet eller at deres polordning Alko er utfordret. Forrige uke ble det kjent at Europakommisjonen har gitt klarsignal til at Sverige, med sitt Systembolag, kan innføre en egen variant av gårdssalg. Den svenske regjeringen har planer om å få dette på plass nå i sommer.
  > Fuglum er derfor trygg på at en lovendring kan gjøres uten at Vinmonopolet utfordres.
  > - De hjemlige erfaringene fra siderbransjen underbygger også dette. Siderens posisjon på Vinmonopolet er jo faktisk styrket etter at siderprodusentene for snart 10 år siden fikk lov til å selge mer av sine produkter til besøkende, avslutter Fuglum.
  > Det er ikke kjent hvor fort en lovendring kan komme på plass.

- [Fra «Handlingsregel» til «Harryregel»?](https://www.bryggeriforeningen.no/om-foreningen/aktuelt/fra-handlingsregel-til-harryregel): Kan finansminister Stoltenberg stanse pengeflommen til Sverige? Nye tall fra SSB https://www.ssb.no/varehandel-og-tjenesteyting/varehandel/statistikk/grensehandel/artikler/grensehandelen-okte-med-18-prosent-i-2024 viser en kraftig økning i grensehandelen fra 2023 til 2024. I fjor grensehandlet nordmenn for 11 milliarder kroner, noe som er en økning på 18 prosent fra året før – og den høyeste handelslekkasjen på fem år. Nå utfordrer bryggeriforeningen handlingsregelens far til å innføre en ny harryregel.
  > ![Erlend Vagnild Fuglum, direktør i Bryggeri- og drikkevareforeningen](https://www.bryggeriforeningen.no/getfile.php/134901-1739262036/Bryggeriforeningen/Bilder/Ansatte/MBR-20220921-04150.jpg%20%28large%29.webp )
  > - De 11 milliardene som nordmenn legger igjen over grensen, kunne bidratt til å skape arbeidsplasser og verdiskaping her hjemme, sier Erlend Vagnild Fuglum i Bryggeri- og drikkevareforeningen.
  > **Høye avgifter gir handelslekkasje**
  > De høye, særnorske avgiftene på mat og drikke fører til at flere nordmenn velger å handle i svenske butikker i stedet for norske. Dette rammer norske arbeidsplasser, særlig i butikkene langs grensen, men også norske mat- og drikkevareprodusenter.
  > Årsaken til at mange velger å legge handleturen til Sverige er enkel: Det er penger å spare på mat og drikke. Det særnorske avgiftsnivået gjør det lønnsomt å krysse grensen.
  > **«Folkøl» koster mer i avgifter enn i varekost**
  > - For å ta et eksempel fra vår bransje: En boks med vanlig pils innebærer om lag 19 kroner i emballasjeavgift, alkoholavgift og merverdiavgift for norske forbrukere. Det er mer i avgift enn du betaler for den samme varen i svenske butikker, understreker Fuglum og minner om at det svenske avgiftsnivået er mer enn 50% lavere enn i Norge.
  > - Når renten er høy, strømregningen dyr og prisene stiger, er det forståelig at folk velger å handle i Sverige.
  > **Politisk bestemt konkurranseulempe**
  > - Avgiftsnivået vedtas av politikerne. Ved å ha høyere avgifter enn i Sverige, skaper man bevisst en konkurranseulempe for norsk handel og industri. Dette er noe vår nye finansminister, Jens Stoltenberg, må ta tak i. Å fortsette som nå er å kaste penger over grensen, sier Fuglum.
  > **Innfør en «Harryregel»**
  > Dagens avgiftsnivå på mat og drikke gjør mest skade i en tid hvor vi trenger økt verdiskaping i Norge. I tillegg slår høye avgifter skjevt ut: De med lav inntekt blir hardest rammet.
  > Jonas Gahr Støre sa for tre år siden at "Vi må finne en balanse der særavgiftene på såkalte grensehandelsutsatte varer ikke gjør det for fristende å dra på handletur over grensa" (NNNs landsmøte desember 2021)
  > - Vi har et gratis tips til den nye finansministeren, handlingsreglens far: Innfør en «Harryregel» der norsk avgiftsnivå på mat og drikke tilpasses det svensks nivået. Det vil gi vekst både i varehandelen og mat- og drikkeindustrien, sier Fuglum.
  > **Helseargumentet slår feil**
  > Et vanlig argument for høye avgifter er et ønske om å påvirke folks helsevalg. Men med nesten 50 prosent av befolkningen boende mindre enn to og en halv time fra svenskegrensen, fungerer ikke avgiftene etter hensikten.
  > Folk reiser heller til Sverige og grensehandler disse varene. Og når de først gjør det, viser undersøkelser at, de kjøper mer salt, søtt, fett og usunne produkter, enn de ville gjort i Norge https://www.bryggeriforeningen.no/grensehandelbarometeret. Dermed fører høye avgifter til valg som er stikk i strid med myndighetenes egne kostholdsråd.
  > **Rammer lavinntektsgrupper**
  > For lavinntektsgrupper som eldre, enslige og barnefamilier, blir situasjonen ekstra vanskelig når avgiftene på nødvendige mat- og drikkevarer er høye. Det gir dem et større insentiv til å legge handleturen til Sverige, noe som rammer norsk verdiskaping, men som også øker risiko for sosial ulikhet gjennom mindre sunne kostholdsvalg i disse gruppene.
  > **Kontakt:**
  > Erlend Vagnild Fuglum, Bryggeri- og drikkevareforeningen
  > erlend.fuglum@bryggeriforeningen.no / Telefon 40215198

- [Påskeøl - noe å varme seg på i solveggen (Aquavit nr1)](https://www.bryggeriforeningen.no/om-foreningen/aktuelt/paskeol-noe-a-varme-seg-pa-i-solveggen-aquavit-nr1): Tradisjonen med å brygge øl til påske strekker seg tilbake til kristningen av Norge. I bladet Aquavit nr 1 2025 kan du lese om påskeøl – som ifølge Jørn Idar Almås Kvig skal være en lovnad om lysere tider og mindre stillongs😊
  > ![påskeøl](https://www.bryggeriforeningen.no/getfile.php/134917-1741087101/Bryggeriforeningen/Bilder/p%C3%A5ske.jpg%20%28large%29.webp )
  > Knut Albert Solem forteller at selv om Påskebrygget slo ganske bra an da det ble lansert i 1934, møtte navnet sterk motstand fra kristne miljøer. Å blande navnet på en øl med den viktigste kristne høytida var skrekkelig….
  > Trysil er å regne som en nasjonal påskedestinasjon. Da må Trysil Bryggeri selvfølgelig brygge sitt eget påskeøl. - Med såpass mye turister som kommer i påska, synes vi det er gøy å kunne selge vårt eget påskeøl, sier daglig leder Ingvar Olsen.
  > Les hele saken her (PDF, 367KB) https://www.bryggeriforeningen.no/getfile.php/134903-1741086257/Bryggeriforeningen/Aktuelt/Noe%20%C3%A5%20varme%20seg%20p%C3%A5%20i%20solveggen_Aquavitt%20nr-1%202025.pdf

- [Bryggeri-og drikkevareforeningens kompetansestipend 2025](https://www.bryggeriforeningen.no/om-foreningen/aktuelt/bryggeri-og-drikkevareforeningens-kompetansestipend-2025): Bryggeri- og drikkevareforeningen deler også i år ut kompetansestipend – men denne gangen blir det kun ett stipend. Dette er til gjengjeld på hele 75 000 kr. Stipendet skal brukes til kompetanseheving innen områder som er relevante for bransjen.
  > ![brygger](https://www.bryggeriforeningen.no/getfile.php/134628-1712139408/Bryggeriforeningen/Bilder/Stipend.jpeg%20%28large%29.jpeg )
  > Også andre kurs/utdanninger enn rent bryggeri-/produksjonsfaglige kan være aktuelle (markedsføring/informasjon/økonomi/reiseliv m.m.). Det kan også gis støtte til personer som ønsker å arrangere kurs/opplæring i fagfelt som kan bransjen kan ha nytte av.
  > Linda Van Loon (Eik & Tid) og Torkjell Austad (Bygland Bryggeri) var de første mottakerne av BRODs stipendier, mens i fjor var det Snorre Andreas Engen Bigseth (Perleporten Kulturhus/Kulturbryggeri) og Sheila Halvorsrød (Mjøderiet) som trakk de lengste stråene.
  > **Søknadsfrist: 23.mai. Vinneren offentliggjøres i uke 24.**
  > Søknaden skal inneholde følgende informasjon:
  > • Beskrivelse av din rolle i dag og dine fremtidige ambisjoner.
  > • Beskrivelse av ønsket opplæring.
  > • Beskrivelse av kostnader knyttet til opplæringen
  > • Beskrivelse av hva du ser at utdanningen vil tilføre deg, din bedrift og/eller den norske bryggeri- og drikkevarebransjen.
  > • Begrunnelse for hvorfor du bør motta stipendet.
  > • Referanse (kollega, eller noen som kjenner deg godt)
  > Stipendet utbetales ved dokumentasjon på at du skal starte på kurs/utdanning. Hvis du søker støtte til å avholde kurs for medlemmene, må du legge ved en plan for gjennomføringen.
  > Har du spørsmål om stipendet, kontakt kommunikasjonssjef i BROD, Hege Ramseng: hege.ramseng@bryggeriforeningen.no

- [SPENCER WARD FÅR BRODs KOMPETANSESTIPEND 2025](https://www.bryggeriforeningen.no/om-foreningen/aktuelt/bryggeri-og-drikkevareforeningens-kompetansestipend-2025-1): *Bryggeribransjen har gjennom de siste 20 årene gjennomgått betydelige endringer, og det har skjedd en profesjonalisering i alle ledd. Denne bransjen er dessuten en næring med høy innovasjonsgrad, noe som stiller krav til oppdatert kunnskap. *Kompetanse er viktig for at bryggeri- og drikkevarebransjen skal utvikle seg framover. Det var i denne erkjennelsen at Bryggeri- og drikkevareforeningen opprettet et kompetansestipend i 2023. **
  > ![Spencer](https://www.bryggeriforeningen.no/getfile.php/134941-1749735458/Bryggeriforeningen/Aktuelt/Spencer.jpg%20%28large%29.webp )
  > Årets mottaker av stipendiet er **Spencer Ward**, Key Account Manager hos 7 Fjell Bryggeri i Bergen. Han skal bruke stipendiet til å bl.a. ta det nettbaserte kurset *Artificial Intelligence: Implications for Business Strategy fra MIT Sloan og MIT CSAIL.*
  > Spencer sier dette om å få stipendet: "Det er fantastisk å se at den norske bryggerbransjen går foran innen AI-innovasjon. Jeg tror AI vil være helt avgjørende for små bedrifter, og jeg gleder meg til å være med på å utvikle praktiske løsninger innen bransjen. Takket være BROD har jeg nå den utrolige muligheten til å studere på MIT – der jeg skal utforske hvordan kunstig intelligens kan skape enkle, kraftige verktøy som beskytter vår mest verdifulle ressurs: tid. Ved å designe automatiseringer som tar seg av rutineoppgaver, frigir vi tid til å fokusere på det vi kan best: det kreative, strategiske og relasjonsbyggende arbeidet som gjør den norske bryggerbransjen så unik."
  > **Vi gratulerer Spencer med stipendet!**

- [Tore Nybø er Årets Ølhund 2025](https://www.bryggeriforeningen.no/om-foreningen/aktuelt/tore-nybo-er-arets-olhund-2025): Da **Nøgne Ø** startet opp i en garasje i Grimstad i 2002, var interessen for håndverksøl i Norge fortsatt i sin spede begynnelse. Tore Nybø har vært en del av Nøgne Ø "siden tidenes morgen og litt til", og selv om han nå har gått inn i pensjonistenes rekker er han stadig en del av den norske ølscenen.
  > ![Årets Ølhund 25](https://www.bryggeriforeningen.no/getfile.php/135000-1761735629/Bryggeriforeningen/Aktuelt/%C3%85rets%20%C3%98lhund%2C%20bilde.jpg%20%28large%29.webp )
  > Tore har hele tiden vært opptatt av å synliggjøre den positive ølkulturen; smak og glede framfor fyll, kollegialt samhold framfor kniving og konkurranse. Selv har han vært den fremste eksponenten for denne "delingskulturen" gjennom å alltid være på tilbudssiden overfor bransjekolleger. Tore Nybø var styremedlem i Bryggeri-og drikkevareforeningen i starten av "den nye ølbølgen", og har vært en uvurderlig ressurs for foreningen gjennom mange år.
  > **Kunnskap, raushet og engasjement kjennetegner Årets Ølhund.**
  > *Prisen «Årets Ølhund» deles ut av Bryggeri- og drikkevareforeningen, og ble første gang delt ut i 1973. I fjor var det ølskribent Knut Albert Solem som fikk den gjeve utmerkelsen. En rekke kjente personer har også mottatt prisen; bla. Odd Børretzen, Rolf Wesenlund, Trine Skei Grande, Petter Nome og Staysman. Årets Ølhund 2025 er tegnet av Frode Øverli.*

- [Bryggeri- og drikkevareforeningens kompetansestipend 2026](https://www.bryggeriforeningen.no/om-foreningen/aktuelt/bryggeri-og-drikkevareforeningens-kompetansestipend-2026): For fjerde gang deler Bryggeri- og drikkevareforeningen ut et stipend på 75 000 kr som skal brukes til kompetanseheving innen områder som er relevante for bransjen. Også andre kurs/utdanninger enn rent bryggeri-/produksjonsfaglige kan være aktuelle (markedsføring/informasjon/økonomi/reiseliv m.m.). Stadig flere bryggerier lager dessuten andre produkter enn øl, så kompetanseutvikling innenfor andre drikkevarekategorier kan være aktuelle.
  > ![stipend](https://www.bryggeriforeningen.no/getfile.php/134628-1712139408/Bryggeriforeningen/Bilder/Stipend.jpeg%20%28large%29.jpeg )
  > Fjorårets mottaker av stipendiet var Spencer Ward fra 7Fjell. Han brukte stipendiet til bl.a. å ta det nettbaserte kurset *Artificial Intelligence: Implications for Business Strategy* fra MIT Sloan og MIT CSAIL. Han uttalte da følgende: "Takket være BROD har jeg nå den utrolige muligheten til å studere på MIT – der jeg skal utforske hvordan kunstig intelligens kan skape enkle, kraftige verktøy som beskytter vår mest verdifulle ressurs: tid. Ved å designe automatiseringer som tar seg av rutineoppgaver, frigir vi tid til å fokusere på det vi kan best: det kreative, strategiske og relasjonsbyggende arbeidet som gjør den norske bryggerbransjen så unik."
  > **Søknadsfrist: 20.mai. Vinneren offentliggjøres i uke 24.**
  > Søknaden skal inneholde følgende informasjon:
  > • Beskrivelse av din rolle i dag og dine fremtidige ambisjoner.
  > • Beskrivelse av ønsket opplæring.
  > • Beskrivelse av kostnader knyttet til opplæringen
  > • Beskrivelse av hva du ser at utdanningen vil tilføre deg, din bedrift og/eller den norske bryggeri- og drikkevarebransjen.
  > • Begrunnelse for hvorfor du bør motta stipendet.
  > • Referanse (kollega, eller noen som kjenner deg godt)
  > Stipendet utbetales ved dokumentasjon på at du skal starte på kurs/utdanning.
  > Har du spørsmål om stipendet, kontakt kommunikasjonssjef i BROD, Hege Ramseng: hege.ramseng@bryggeriforeningen.no mailto:hege.ramseng@bryggeriforeningen.no

- [- Grensehandel på rekordhøyt nivå er et politisk valg](https://www.bryggeriforeningen.no/om-foreningen/aktuelt/grensehandel-pa-rekordhoyt-niva-er-et-politisk-valg): Grensehandelen er allerede unaturlig høy, og nå ligger alt til rette for at den skal øke ytterligere, ifølge Bryggeri- og drikkevareforeningen.
  > ![Erlend Vagnild Fuglum](https://www.bryggeriforeningen.no/getfile.php/134901-1739262036/Bryggeriforeningen/Bilder/Ansatte/MBR-20220921-04150.jpg%20%28large%29.webp )
  > - Når 43 prosent sier at de vil handle mer i Sverige etter at matmomsen der er halvert, lyser varsellampene rødt, sier direktør Erlend Vagnild Fuglum. Det går frem av en nylig undersøkelse (PPTX, 3MB) https://www.bryggeriforeningen.no/getfile.php/135024-1778580370/Bryggeriforeningen/Aktuelt/Rapport%20grensehandel%20april%202026.pptx utført av Sentio på oppdrag av foreningen.
  > Nye tall fra Statistisk sentralbyrå https://www.ssb.no/varehandel-og-tjenesteyting/varehandel/statistikk/grensehandel viser at nordmenn grensehandlet for rundt 2,5 milliarder kroner i første kvartal. Samtidig viser Sentios tall at over 70 prosent av dagsturene er planlagte handleturer. - Dette er ikke tilfeldige småturer, men bevisste valg drevet av norsk avgiftspolitikk, sier Fuglum.
  > Ifølge Fuglum er konsekvensene av handelslekkasjen store. - To av tre handler mer på dagstur enn på en vanlig storhandel i Norge. Avgiftsforskjellene som Stortinget vedtar, sender handel, arbeidsplasser og verdiskaping ut av landet.
  > Han reagerer på at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett ikke foreslår tiltak for å bremse trafikken over grensen.
  > - Høy grensehandel er ikke et naturfenomen, det er et resultat av politiske valg, sier Fuglum.

- [Gårdssalg må bli en ordning som faktisk virker](https://www.bryggeriforeningen.no/om-foreningen/aktuelt/gardssalg-ma-bli-en-ordning-som-faktisk-virker): Regjeringen varsler i nyhetsoppslag https://www.tv2.no/nyheter/vil-ha-nye-regler-for-alkohol/18884798/ at den før sommeren vil legge frem et lovforslag som åpner for direktesalg av egne alkoholprodukter ved produksjonsstedet. Det er et viktig og positivt steg. Samtidig tyder signalene så langt på at ordningen kan bli så begrenset og krevende at den ikke gir den effekten Stortinget og næringen har ønsket.
  > ![Gult kort](https://www.bryggeriforeningen.no/getfile.php/132970-1623411234/Bryggeriforeningen/Bilder/Medlemsinfo/Gult%20kort.png%20%28large%29.png )
  > Fare for en ordning som blir for begrenset
  > Signalene som kom i dag kan imidlertid tyde på at ordningen de vil foreslå er så begrenset, innviklet og krevende at den feiler før den trår i kraft.
  > Hvis vi ender opp med produksjonstak per produsent, makstak på totalsalg i året, kvoter for hvert kjøp og krav om omvisning vil ikke lovendringen oppfylle hensikten: Å stimulere til vekst hos norske produsenter som fremmer norsk mat- og drikkekultur.
  > - Vi applauderer at regjeringen vil åpne for at bryggerier og andre produsenter skal få selge sine egne produkter fra eget bryggeri. Vi må vente og se på selve høringsnotatet før vi kan trekke noen skarpe konklusjoner. Men dessverre kan det se ut til at regjeringen snubler på hoppkanten, og foreslår en ordning ingen ønsker og få vil ha glede av, sier direktør i Bryggeri- og drikkevareforeningen Erlend Vagnild Fuglum.
  > Stortinget og næringen har lenge ivret for å få på plass en ordning der produsentene skal få selge sine egne produkter fra eget produksjonssted, for å styrke norsk mat- og drikkekultur både for turister og befolkningen.
  > Det som kommer frem i dagens oppslag tyder på at regjeringen langt på vei kopierer det som er en dårlig svensk ordning. Det vil i så fall være i strid med Stortingets vilje fra tidligere i mai, der et stort flertall (Arbeiderpartiet inkludert) kom med tydelige advarsler om å kopiere svakhetene i den svenske modellen. Den svenske modellen har så mange begrensninger at få produsenter har ønsket eller kunnet bruke ordningen, og erfaringene derfra tyder på at en for detaljert og begrenset ordning kan få liten praktisk betydning.
  > - Et krav om omvisning for å kjøpe med seg noen flasker vil både skape plunder og heft for kundene, og være vesentlig administrativ byrde og økte kostnader for produsentene. Dette vil jo være vanskeligst for de minste, fastslår Fuglum.
  > Begrensning på totalt produksjonsvolum kan høres ut som en håndsrekning til de minste produsentene, men vil i realiteten være et hinder for vekst og trolig utelukke viktige lokale bryggerier fra ordningen.
  > - Det er noe absurd med en innretning som motarbeider målet med ordningen. Intensjonen er jo at norske produsenter skal få flere bein å stå på, og dermed kan vokse og produsere mer. Det absurde med et produksjonstak er at produsentene må holde tilbake veksten sin for å holde seg innenfor grensen. Det vil være meningsløst, sier Fuglum. Dette mener vi må ligge til grunn
  > Bryggeri- og drikkevareforeningen ønsker en ordning for direktesalg fra produsent varmt velkommen, men den må ha en annen drakt for å følge opp Stortingets vilje og næringens ønske.
  > Vi mener det er fullt mulig å utforme en ordning for direktesalg som ikke utfordrer Vinmonopolets stilling. Forutsetningen er at ordningen avgrenses tydelig, blant annet til egne produkter, salg ved produksjonsstedet og et lavt samlet volum.
  > Vi foreslår en ordning som er bygget på følgende prinsipper:
  > Salgsbegrensning på 15.000 liter.
  > Den norske modellen bør ha en salgsbegrensning tilsvarende siderordningen, som er på 15.000 liter per produsent per år. Dette er den viktigste innrammingen av ordningen for å sikre at den verken utfordrer Vinmonopolets stilling eller de alkoholpolitiske rammene. Samtidig vil en slik begrensning bidra til å sikre at ordningen ivaretar våre EØS-politiske forpliktelser.
  > Kun egne produkter
  > Det skal kun være mulig å selge egne produkter over 4,7 vol% alkohol. Ergo vil Vinmonopolet fremdeles opprettholde sitt monopol på alle andre produkter over 4,7 vol% alkohol. Dette er med på å sikre at Vinmonopolets stilling ikke utfordres.
  > I tilknytning til produksjonsstedet
  > Utsalget må også være i tilknytning til produksjonsstedet. Dette gjør at ordningen både er stedbundet, begrenset, og i tydelig tilknytning til tilvirkningen og stedets karakter.
  > Skal utgjøre en del av stedets helhetlige karakter
  > Formuleringen i Alkoholloven § 1-7f om at bevilgningen bare kan gis hvis «tilvirkningen og salget vil utgjøre en del av stedets helhetlige karakter», gjøres gjeldende for alle produkttyper. Denne formuleringen ivaretar intensjonene om at bevillingen gis for å fremme kultur, turisme og lokale tradisjoner på en god måte.
  > Økt bruk av norske råvarer
  > Norske råvarer, som norsk bygg, kveik, norske epler, og liknende er viktige forutsetninger for det særegne med de norske produktene. Det å øke bruken av norske råvarer vil være en styrke for den norske mat- og drikkekulturen. Det bør settes et mål om økt bruk av norske råvarer og innføres en politikk som stimulerer til dette. Det er ikke ønskelig med et krav om norske råvarer, da det er for liten tilgang til norsk malt for bryggerier og destillerier.
  > Forskningen på norske råvarer til bruk i drikkeproduksjon bør styrkes. Dette er viktig for å øke forståelsen for hvilke råvarer som passer inn i det norske produksjonsklimaet, og for å videreutvikles disse til bruk i norsk drikkeproduksjon. I tillegg bør det stimuleres til å øke produksjonen av norske råvarer, så disse i større grad kan konkurrere med utenlandske.
  > Regelverket er likt, effektivt og forståelig
  > Det er viktig at regelverket for salgsbevilling er likt i hele landet, effektivt og forståelig. Mange av produsentene er små, med få ansatte og lite omsetning. Dette gjør at ordningen vil ta stor skade dersom prosessen for å få salgsbevilling blir for omfattende eller kostbar.
  > Tre endringer som er avgjørende
  > Basert på det som kommer frem i media ser det ut til at de tre viktigste endringene som må på plass for å sikre en ordning som vil fungere er:
  > Ikke krav om betalt omvisning
  > Ikke produksjonstak i ordningen
  > Ingen kvote per kunde
  > Her er hva Arbeiderpartiet, Frp, Høyre, SV, Sp og MDG sa i forbindelse med sin behandling av et representantforslag fra Høyre, 5. mai:
  > *"Flertallet mener videre det er viktig å lytte til kritikken som er kommet mot den svenske modellen, så man ikke innfører unødvendig skjerpede og detaljerte krav som gjør arbeidsmengden tilknyttet å åpne et utsalg dyrere og mer krevende enn det er verdt."*
  > *"Flertallet mener det bør være enkelt for entreprenører å selge sitt eget produkt til besøkende på utsalgsstedet. I dag er det derimot komplisert og innviklet, og de som får en god opplevelse på et bryggeri eller destilleri har ingen mulighet til å støtte produsenten ved å kjøpe med seg produkter hjem. Norge har høyt anerkjente alkoholprodusenter som bør heies på."*
  > Hva skjer videre?
  > Det gjenstår fortsatt mange runder i politikken før en modell er endelig utformet og en lovendring er vedtatt.
  > Regjeringen vil om ikke lenge sende et **forslag ut på høring**. I høringen har alle som ønsker det anledning til å komme med innspill, både organisasjoner, bedrifter og enkeltpersoner. Høringen varer gjerne om lag 2 - 3 måneder, altså kan det ligge an til en frist om lag i august/september.
  > Når regjeringen har gått igjennom høringssvarene, utarbeider de **et lovendringsforslag **(en proposisjon) som skal til Stortinget. I denne saken skjer dette trolig i løpet av høsten. Forslaget skal behandles i relevant komité, i denne saken høyst sannsynlig Helse- og omsorgskomiteen. Stortinget kan gjøre endringer både i lovteksten og i tolkningen av loven. Dette gjøres i form av lovendringsforslag eller merknader fra komiteen.
  > Til slutt gjør Stortinget sitt vedtak når det voteres over saken i stortingssalen.
  > Bryggeri- og drikkevareforeningen vil bidra konstruktivt i høringen for å sikre en ordning som gir norske produsenter reelle muligheter for vekst samtidig som vi ivaretar Vinmonopolets stilling. Det avgjørende nå er at regjeringen legger frem en modell som faktisk virker i praksis. Vi håper regjeringen lytter til både Stortinget og næringen når det endelige forslaget nå skal utformes.

- [Are Martin Granum er vinner av Bryggeri- og drikkevareforeningens kompetansestipend 2026](https://www.bryggeriforeningen.no/om-foreningen/aktuelt/are-martin-granum-er-vinner-av-bryggeri-og-drikkevareforeningens-kompetansestipend-2026): Bryggeri- og drikkevareforeningens kompetansestipend er et årlig stipend på **kr 75 000** som deles ut til ansatte i medlemsbedrifter. Drikkevarebransjen er en næring med høy innovasjonsgrad, noe som stiller krav til oppdatert kunnskap. Denne gangen går stipendet til en ansatt i Roma Mineralvannfabrikk på Lillestrøm, nærmere bestemt produktutvikler og produksjonssjef **Are Martin Granum**. Han vil bruke stipendet til å ta kurs i siderproduksjon ved *Nordic International Cider Education*.
  > ![are ](https://www.bryggeriforeningen.no/getfile.php/135045-1781080461/Bryggeriforeningen/Bilder/annerledeshuset009.jpg%20%28large%29.webp )
  > Fra søknaden: *Produktutvikling er en vesentlig oppgave i paradigmeskiftet norsk næringsmiddelproduksjon er på vei inn i. Det innebærer å hente frem glemt kunnskap og kombinere disse med moderne foredlingsteknikker. I sentrum står kombinasjonen av kulturen vi har og har hatt i tusenvis av år, og naturen vi får råvarene våre fra. Unike steder, unike mennesker og unike produkter.
  > …* *Hos Roma er vi store nok til å skalere og kommersialisere den norske siderproduksjonen. Vi har et tappeanlegg som står klart til bruk, og rutiner og hygiene som holder standarder som kreves for å lage trygge produkter. Et kurs i siderproduksjon ville tilført vår organisasjon en tiltrengt kompetanse som ville gått rett inn i skaleringen av norsk siderproduksjon.*
  > **Vi gratulerer! **

- [BRYGGERI- OG DRIKKEVAREFORENINGENS KOMPETANSESTIPENDER 2024](https://www.bryggeriforeningen.no/om-foreningen/kompetansestipend/bryggeri-og-drikkevareforeningens-kompetansestipender-2024): *I fjor opprettet Bryggeri- og drikkevareforeningen to kompetansestipend, et til en ansatt i en av våre medlemsbedrifter, og et til en kvinne i bransjen - eller en kvinne som vil inn i bransjen.Vi fikk inn mange søknader, og en kompetent jury plukket ut to verdige vinnere: Torkjel Austad fra Bygland bryggeri og Linda van Loon fra Eik & Tid. Kunnskap og kompetanse er viktig for at bransjen vår skal utvikle seg, og vi har derfor besluttet å videreføre ordningen. Søknadsfristen for årets stipend er 24. mai. *
  > ![Stipend](https://www.bryggeriforeningen.no/getfile.php/134628-1712139408/Bryggeriforeningen/Bilder/Stipend.jpeg%20%28large%29.jpeg )
  > Om stipendiene:
  > **Et stipend på 50 000 kroner til en ansatt blant medlemsbedriftene i BROD**. Stipendet skal brukes til kompetanseheving innen områder som er relevante for bransjen. Også andre kurs/utdanninger enn rent bryggeri-/produksjonsfaglige kan være aktuelle (markedsføring/informasjon/økonomi/reiseliv m.m.). Det kan også gis støtte til personer som ønsker å arrangere kurs/opplæring i fagfelt som kan bransjen kan ha nytte av.
  > Bryggeri- og drikkevarebransjen trenger flere kvinner og mer mangfold. Som bransje har vi en oppgave å gjøre med å skape en attraktiv, inkluderende og trygg arena for alle. Vi tror at en større kvinneandel ville gjort oss til en bransje som flere både vil søke seg til, og bli værende i. **Vi oppretter derfor et eget stipend på 50 000 kroner for kvinner i bransjen – eller kvinner som vil inn i bransjen.**
  > **Søknadene må være BROD i hende senest 24. mai. ****Vinnerne av stipendiene offentliggjøres i uke 23.**
  > Søknadene skal inneholde følgende informasjon:
  > • Beskrivelse av din rolle i dag og dine fremtidige ambisjoner.
  > • Beskrivelse av ønsket opplæring.
  > • Beskrivelse av kostnader knyttet til opplæringen
  > • Beskrivelse av hva du ser at utdanningen vil tilføre deg, din bedrift og/eller den norske bryggeri- og drikkevarebransjen.
  > • Begrunnelse for hvorfor du bør motta stipendet.
  > • Referanse (kollega, eller noen som kjenner deg godt)
  > Stipendet utbetales ved dokumentasjon på at du skal starte på kurs/utdanning. Hvis du søker støtte til å avholde kurs for medlemmene, må du legge ved en plan for gjennomføringen.
  > Har du spørsmål om stipendiene, kontakt kommunikasjonssjef i BROD, Hege Ramseng: hege.ramseng@bryggeriforeningen.no
  > Skjema for medlemmer https://www.bryggeriforeningen.no/om-foreningen/kompetansestipend/soknadsskjema-kompetansestipend-for-medlemmer
  > Skjema for kvinner (medlemmer og ikke-medlemmer) https://www.bryggeriforeningen.no/om-foreningen/kompetansestipend/soknadsskjema-kompetansestipend-for-kvinner


### [Internasjonalt](https://www.bryggeriforeningen.no/om-foreningen/internasjonalt/)


### [Folkeskikk](https://www.bryggeriforeningen.no/om-foreningen/folkeskikk/)
> Inkludering, mangfold og respekt for alle uansett kjønn, alder, legning og kulturell bakgrunn skal være en selvfølge i den norske drikkevarebransjen. Vi forventer tydelig etisk lederskap fra våre medlemsbedrifter. Det skal være trygt å være en del av bransjen og å delta på våre arenaer. Vi har nulltoleranse for seksuell trakassering og annen uønsket oppførsel. Et godt og sunt miljø kommer ikke av seg selv. Dette er noe vi alle må jobbe med til enhver tid. Bruk folkeskikk!


### [Kompetansestipend](https://www.bryggeriforeningen.no/om-foreningen/kompetansestipend/)
> *I fjor opprettet Bryggeri- og drikkevareforeningen to kompetansestipend, et til en ansatt i en av våre medlemsbedrifter, og et til en kvinne i bransjen - eller en kvinne som vil inn i bransjen.Vi fikk inn mange søknader, og en kompetent jury plukket ut to verdige vinnere: Torkjel Austad fra Bygland bryggeri og Linda van Loon fra Eik & Tid. Kunnskap og kompetanse er viktig for at bransjen vår skal utvikle seg, og vi har derfor besluttet å videreføre ordningen. Søknadsfristen for årets stipend er 24. mai. *

- [Søknadsskjema kompetansestipend for medlemmer](https://www.bryggeriforeningen.no/om-foreningen/kompetansestipend/soknadsskjema-kompetansestipend-for-medlemmer)
- [Søknadsskjema kompetansestipend for kvinner](https://www.bryggeriforeningen.no/om-foreningen/kompetansestipend/soknadsskjema-kompetansestipend-for-kvinner): For både medlemmer og ikke-medlemmer.

## [Søk](https://www.bryggeriforeningen.no/sok-1/)


## [Tagger](https://www.bryggeriforeningen.no/tagger_2/)


## [Kontakt](https://www.bryggeriforeningen.no/kontakt/)