Fare for en ordning som blir for begrenset

Signalene som kom i dag kan imidlertid tyde på at ordningen de vil foreslå er så begrenset, innviklet og krevende at den feiler før den trår i kraft.

Hvis vi ender opp med produksjonstak per produsent, makstak på totalsalg i året, kvoter for hvert kjøp og krav om omvisning vil ikke lovendringen oppfylle hensikten: Å stimulere til vekst hos norske produsenter som fremmer norsk mat- og drikkekultur.

- Vi applauderer at regjeringen vil åpne for at bryggerier og andre produsenter skal få selge sine egne produkter fra eget bryggeri. Vi må vente og se på selve høringsnotatet før vi kan trekke noen skarpe konklusjoner. Men dessverre kan det se ut til at regjeringen snubler på hoppkanten, og foreslår en ordning ingen ønsker og få vil ha glede av, sier direktør i Bryggeri- og drikkevareforeningen Erlend Vagnild Fuglum.

Stortinget og næringen har lenge ivret for å få på plass en ordning der produsentene skal få selge sine egne produkter fra eget produksjonssted, for å styrke norsk mat- og drikkekultur både for turister og befolkningen.

Det som kommer frem i dagens oppslag tyder på at regjeringen langt på vei kopierer det som er en dårlig svensk ordning. Det vil i så fall være i strid med Stortingets vilje fra tidligere i mai, der et stort flertall (Arbeiderpartiet inkludert) kom med tydelige advarsler om å kopiere svakhetene i den svenske modellen. Den svenske modellen har så mange begrensninger at få produsenter har ønsket eller kunnet bruke ordningen, og erfaringene derfra tyder på at en for detaljert og begrenset ordning kan få liten praktisk betydning.

- Et krav om omvisning for å kjøpe med seg noen flasker vil både skape plunder og heft for kundene, og være vesentlig administrativ byrde og økte kostnader for produsentene. Dette vil jo være vanskeligst for de minste, fastslår Fuglum.

Begrensning på totalt produksjonsvolum kan høres ut som en håndsrekning til de minste produsentene, men vil i realiteten være et hinder for vekst og trolig utelukke viktige lokale bryggerier fra ordningen.

- Det er noe absurd med en innretning som motarbeider målet med ordningen. Intensjonen er jo at norske produsenter skal få flere bein å stå på, og dermed kan vokse og produsere mer. Det absurde med et produksjonstak er at produsentene må holde tilbake veksten sin for å holde seg innenfor grensen. Det vil være meningsløst, sier Fuglum.

Dette mener vi må ligge til grunn

Bryggeri- og drikkevareforeningen ønsker en ordning for direktesalg fra produsent varmt velkommen, men den må ha en annen drakt for å følge opp Stortingets vilje og næringens ønske.

Vi mener det er fullt mulig å utforme en ordning for direktesalg som ikke utfordrer Vinmonopolets stilling. Forutsetningen er at ordningen avgrenses tydelig, blant annet til egne produkter, salg ved produksjonsstedet og et lavt samlet volum.

Vi foreslår en ordning som er bygget på følgende prinsipper: 

1. Salgsbegrensning på 15.000 liter.

Den norske modellen bør ha en salgsbegrensning tilsvarende siderordningen, som er på 15.000 liter per produsent per år. Dette er den viktigste innrammingen av ordningen for å sikre at den verken utfordrer Vinmonopolets stilling eller de alkoholpolitiske rammene. Samtidig vil en slik begrensning bidra til å sikre at ordningen ivaretar våre EØS-politiske forpliktelser.

2. Kun egne produkter

Det skal kun være mulig å selge egne produkter over 4,7 vol% alkohol. Ergo vil Vinmonopolet fremdeles opprettholde sitt monopol på alle andre produkter over 4,7 vol% alkohol. Dette er med på å sikre at Vinmonopolets stilling ikke utfordres.

3. I tilknytning til produksjonsstedet

Utsalget må også være i tilknytning til produksjonsstedet. Dette gjør at ordningen både er stedbundet, begrenset, og i tydelig tilknytning til tilvirkningen og stedets karakter.

4. Skal utgjøre en del av stedets helhetlige karakter

Formuleringen i Alkoholloven § 1-7f om at bevilgningen bare kan gis hvis «tilvirkningen og salget vil utgjøre en del av stedets helhetlige karakter», gjøres gjeldende for alle produkttyper. Denne formuleringen ivaretar intensjonene om at bevillingen gis for å fremme kultur, turisme og lokale tradisjoner på en god måte.

5. Økt bruk av norske råvarer

Norske råvarer, som norsk bygg, kveik, norske epler, og liknende er viktige forutsetninger for det særegne med de norske produktene. Det å øke bruken av norske råvarer vil være en styrke for den norske mat- og drikkekulturen. Det bør settes et mål om økt bruk av norske råvarer og innføres en politikk som stimulerer til dette. Det er ikke ønskelig med et krav om norske råvarer, da det er for liten tilgang til norsk malt for bryggerier og destillerier. 

Forskningen på norske råvarer til bruk i drikkeproduksjon bør styrkes. Dette er viktig for å øke forståelsen for hvilke råvarer som passer inn i det norske produksjonsklimaet, og for å videreutvikles disse til bruk i norsk drikkeproduksjon. I tillegg bør det stimuleres til å øke produksjonen av norske råvarer, så disse i større grad kan konkurrere med utenlandske.

6. Regelverket er likt, effektivt og forståelig

Det er viktig at regelverket for salgsbevilling er likt i hele landet, effektivt og forståelig. Mange av produsentene er små, med få ansatte og lite omsetning. Dette gjør at ordningen vil ta stor skade dersom prosessen for å få salgsbevilling blir for omfattende eller kostbar.

Tre endringer som er avgjørende

Basert på det som kommer frem i media ser det ut til at de tre viktigste endringene som må på plass for å sikre en ordning som vil fungere er:

• Ikke krav om betalt omvisning
• Ikke produksjonstak i ordningen
• Ingen kvote per kunde

Her er hva Arbeiderpartiet, Frp, Høyre, SV, Sp og MDG sa i forbindelse med sin behandling av et representantforslag fra Høyre, 5. mai: 

"Flertallet mener videre det er viktig å lytte til kritikken som er kommet mot den svenske modellen, så man ikke innfører unødvendig skjerpede og detaljerte krav som gjør arbeidsmengden tilknyttet å åpne et utsalg dyrere og mer krevende enn det er verdt."

"Flertallet mener det bør være enkelt for entreprenører å selge sitt eget produkt til besøkende på utsalgsstedet. I dag er det derimot komplisert og innviklet, og de som får en god opplevelse på et bryggeri eller destilleri har ingen mulighet til å støtte produsenten ved å kjøpe med seg produkter hjem. Norge har høyt anerkjente alkoholprodusenter som bør heies på."

 

Hva skjer videre?

Det gjenstår fortsatt mange runder i politikken før en modell er endelig utformet og en lovendring er vedtatt.

• Regjeringen vil om ikke lenge sende et forslag ut på høring. I høringen har alle som ønsker det anledning til å komme med innspill, både organisasjoner, bedrifter og enkeltpersoner. Høringen varer gjerne om lag 2 - 3 måneder, altså kan det ligge an til en frist om lag i august/september.
• Når regjeringen har gått igjennom høringssvarene, utarbeider de et lovendringsforslag (en proposisjon) som skal til Stortinget. I denne saken skjer dette trolig i løpet av høsten. Forslaget skal behandles i relevant komité, i denne saken høyst sannsynlig Helse- og omsorgskomiteen. Stortinget kan gjøre endringer både i lovteksten og i tolkningen av loven. Dette gjøres i form av lovendringsforslag eller merknader fra komiteen. 
• Til slutt gjør Stortinget sitt vedtak når det voteres over saken i stortingssalen. 

Bryggeri- og drikkevareforeningen vil bidra konstruktivt i høringen for å sikre en ordning som gir norske produsenter reelle muligheter for vekst samtidig som vi ivaretar Vinmonopolets stilling. Det avgjørende nå er at regjeringen legger frem en modell som faktisk virker i praksis. Vi håper regjeringen lytter til både Stortinget og næringen når det endelige forslaget nå skal utformes.