Alkoholpolitikk
Bryggeri- og drikkevareforeningen støtter hovedlinjene i norsk alkoholpolitikk.
Dette er saken
Alkoholholdig drikke gir folk gode og varierte smaksopplevelser, og kombinert med mat kan det skape sanselige høydepunkt. Alkohol spiller også en viktig rolle i mange sosiale sammenhenger – ved matbordet, på konsert og festival eller på en helkveld med gjengen. Dessverre kan alkohol også ha negative sider. Mange nordmenn lider under alkoholmisbruk og usunn livsstil. Derfor er det nødvendig med en forbyggende alkoholpolitikk.
Dette er de viktigste tiltakene i norsk alkoholpolitikk:
Kontrollert salg og skjenking. Man må søke bevilling etter alkoholloven for å få selge eller skjenke alkohol.
Begrenset salg- og skjenketid. Alkohol kan kun selges eller skjenkes innenfor et gitt tidsrom.
Vinmonopolet er den soleklare hovedsalgskanalen av alkohol sterkere enn 4,7 prosent.
Forbud mot å reklamere for alkoholholdige drikkevarer.
Alkoholavgift som påvirker prisen.
Aldersgrenser og forbud mot langing.
Den norske politikken virker. Regjeringen fastslår i sin nasjonale alkoholstrategi at «sammenliknet med andre europeiske land er alkoholomsetningen og det totale alkoholforbruket i Norge lavt.»
Det registrerte alkoholforbruket i Norge har de siste 15 årene falt jevnt. Siden 2015 har forbruket ligget på rundt 6 alkoholliter per innbygger, noe som gir en reduksjon på om lag 8,2 prosent fra 2010 til 2025.
Unntaket var årene med corona, da den registrerte omsetningen i Norge var høyere som følge av lavere grensehandel og taxfree.
Forbruksutviklingen tilsier at en god del av nedgangen skyldes overgang til drikker med lavere alkoholinnhold, ikke minst blant ungdom. Dette er i tråd med WHOs anbefaling om å stimulere til bruk av svakere drikker. Bryggeribransjen har de siste årene satset tungt på å utvikle alkoholfritt øl som et fullverdig alternativ, og dette er nå den raskest voksende kategorien øl.
Produsenter og handelsnæringen bruker hvert år betydelige midler på å forebygge salg og langing av alkohol til mindreårige. Arbeidet, som er organisert gjennom Handelens ølsalgsråd, har gitt gode resultater over tid.
Bryggeri- og drikkevareforeningen mener:
Bryggeri- og drikkevareforeningen støtter hovedlinjene i norsk alkoholpolitikk. Vi ønsker et samfunn der folk flest kan nyte alkoholens gleder, og der færrest mulig rammes av eget eller andres misbruk. Vi mener likevel at politikken bør endres på enkelte punkter, som at reklameforbudet bør moderniseres, at bryggeriene må få lov til å selge egenprodusert sterkøl direkte fra bryggeriet og at avgiftsnivået bør harmoniseres mot svensk nivå for å kutte grensehandelen med drikkevarer.
Fakta om saken
-
Det registrerte alkoholforbruket i Norge økte kraftig fra 1990 og fram til 2008. Fra 2010 til 2015 gikk forbruket tydelig ned igjen, og har siden ligget på rundt 6 liter per innbygger, noe som gir en reduksjon på om lag 8,2 prosent fra 2010 til 2025. Dette er lavt i europeisk sammenheng.
-
Forekomsten av tenåringsdrikking har gått ned siden årtusenskiftet. Det har vært en nedgang også i antall ganger ungdom oppga å drikke og i antall ganger de hadde drukket mye ved samme drikkesituasjon. Nedgangen i forbruk blant unge har flatet ut de siste årene. Sammenliknet med Europa for øvrig, er andelen norske 15–16-åringer som drikker alkohol lav, og de som drikker gjør det sjelden. Når norske tenåringer først drikker, er alkoholinntaket imidlertid relativt høyt sammenlignet med flere andre land.
