Grensehandelen
Høye avgifter på norsk drikke gjør at mange handler i Sverige, og at Norge taper arbeidsplasser og verdiskaping.
Dette er saken
Når folk drar over grensen for å handle, så fører det til mindre produksjon og handel i Norge. Landet vårt mister arbeidsplasser, verdiskaping og investeringer – og staten går glipp av skatte- og avgiftsinntekter.
Ingen tror eller ønsker at man kan stoppe grensehandelen fullstendig. Men grensehandelen til nabolandene våre har vokst over tid og er nå unaturlig høy – drevet opp av høye norske avgifter. Statistisk sentralbyrå anslår at nordmenn grensehandlet for 11,3 milliarder kroner i 2025, og nivået holder seg høyt inn i 2026. Drikkevarer er blant de varegruppene som lekker mest ut av landet: i 2025 ble det handlet brus og mineralvann for om lag 887 millioner kroner, og alkoholholdig øl og sider for 622 millioner kroner.
Det tydeligste beviset på grensehandelens skadelige virkning på dagligvaresektoren kom under koronapandemien: I koronaperioden ble det per mars 2021 solgt 12 % mer øl og 25 % mer brus enn forrige 12-måneders periode. Dette er skyhøye tall, langt over hva noen har trodd på forhånd.
Det høye, norske avgiftsnivået gjør det umulig for norske produsenter å konkurrere med svenske priser. Vi har Europas høyeste alkoholavgift på øl. De svenske ølavgiftene er under halvparten av de norske, mens de danske er under en sjettedel. Avgiftene på brus i Norge er mer enn syv ganger høyere enn i Sverige.
For øl er utsalgsprisen i Sverige lavere enn avgiftene i Norge alene: I Norge er nesten 20 kroner av prisen på en vanlig pils rene avgifter. Det utgjør over 65 prosent av prisen.
At etterspørselen reagerer raskt på prisforskjeller, ble bekreftet da Sverige reduserte matmomsen fra 12 til 6 prosent 1. april 2026. I en representativ Sentio-undersøkelse svarte 43 prosent at de vil handle mer og oftere i Sverige. Over halvparten av de som grensehandler har vært på mer enn én tur siste måned, og to av tre handler mer på en slik dagstur enn på en vanlig storhandel i Norge.
Finansdepartementet erkjenner selv sammenhengen. I budsjettdokumentene for 2026 skriver de eksplisitt at et høyt avgiftsnivå kan medføre økt grensehandel og tap av avgiftsinntekter, og at en reduksjon av de norske særavgiftene trolig er av større betydning for omfanget av grensehandelen enn andre forhold. Det er dermed ikke uenighet om årsaksforholdet; uenigheten gjelder viljen til å handle på det.
Grensehandel er ingen naturlov. Stortinget burde lære av danske politikere. De har halvert handelslekkasjen mot Tyskland blant annet ved å senke særavgifter på typiske lokkevarer.
Alkoholavgiften
Alkoholavgiften har en viktig helsepolitisk begrunnelse, men den unaturlig høye grensehandelen gir grunn til å stille spørsmål ved om avgiften kan ha nådd et metningspunkt – at den ikke lenger bremser forbruk effektivt, men i stedet motiverer folk til å dra over grensen. Det er heller ingen automatikk i at avgiftskutt fører til høyere forbruk: i Danmark gikk ølkonsumet ned selv om avgiftene ble kuttet for å dempe handelslekkasjen mot Tyskland. Er man helsepolitisk bekymret for et generelt kutt, kan et godt alternativ være å først prioritere kutt i den lavere enden av alkoholskalaen.
Grunnavgiften for engangsemballasje
Grunnavgiften for engangsemballasje ble innført i 1974 for å vri produksjonen vekk fra engangsemballasje og over på gjenbruk, av den gang godt begrunnede klima- og miljøhensyn. Siden 2017 har avgiften vært en ren fiskal avgift: hele pantesystemet er lagt om til å resirkulere materialene til nye flasker, framfor å vaske og gjenbruke dem. Flasker og bokser som resirkuleres tar mindre plass på lastebilene, veier betydelig mindre og reduserer plastbruken sammenlignet med det gamle systemet med vaskeflasker. I tillegg spares miljøet for betydelig vann- og kjemikalieforbruk fra vask. Fagfellevurdert forskning viser at dagens system er bedre for miljøet enn om vi skulle gått tilbake til å kjøre flasker til og fra sorterings- og vaskeanlegg.
Dagens norske pantesystem er verdens mest effektive og klima- og miljøvennlige system for å håndtere drikkevareemballasje. Likevel pålegges produsentene en avgift som i prinsippet straffer dem for å velge det som i dag er den beste miljøløsningen. Grunnavgiften gir norske drikkeprodusenter markant dårligere konkurransevilkår mot nabolandene uten å tjene noe miljøformål. Den bør fjernes.
Bryggeri- og drikkevareforeningen mener:
De norske avgiftene på drikkevarer må senkes slik at vi reduserer grensehandelen. Vi må lære av Danmark, som halverte sin grensehandel mot Tyskland etter å ha kuttet danske avgifter på blant annet øl og brus. Myndighetene må sørge for bedre og mer detaljerte data om grensehandelen og hva som driver den, og Stortinget bør samle seg om en helhetlig og langsiktig pakke av tiltak for å hente produksjon og handel hjem til Norge.
Fakta om saken
-
Ulike anslag viser at avgiftskutt kan gi mellom 5000 og 10 000 nye arbeidplasser i hele verdikjeden for mat- og drikkeproduksjon. Etter at grensen under pandemien ble stengt ansatte dagligvarekjedene flere tusen ekstra for å håndtere det økte salget. På drikkevaresiden anslår de større drikkevareprodusentene at de kan øke arbeidsstokken med 10% hvis salgsøkningen blir varig.
-
Salget av øl og brus i Norge bidrar med om lag 17 milliarder i avgiftskroner til statsbudsjettet i alkoholavgift, emballasjeavgift og moms. Det er nok til å finansiere hver femte lærerstilling i norsk skole hvert år.
-
Lavere avgift kan isolert sett gi mindre inntekter, men avgiftskutt vil samtidig gi nye skatte- og avgiftsinntekter fra økt produksjon og handel i Norge og fra økt aktivitet i hele verdikjeden for mat og drikke når grensehandelen reduseres. Staten tjente for eksempel per april 2021 mer enn 7 milliarder ekstra avgiftskroner mens grensen var koronastengt. Det er ikke mulig på forhånd å si sikkert hvordan totalregnskapet vil bli, men vi tror avgiftskutt på grensehandelsvarer et stykke på vei vil være selvfinansierende.
-
Avgifter kan spille en rolle for å begrense usunt forbruk. Derfor ønsker vi for eksempel ikke å fjerne alkoholavgiften helt. Den unormalt høye grensehandelen og ikke minst de enorme salgsøkningene da grensen stengte under pandemien kan likevel tyde på at avgiftene kan ha nådd et metningspunkt med tanke på å bremse forbruk og at avgiftsnivået i dag motiverer folk til å dra over grensen.
Svensk alkohol er ikke sunnere enn norsk alkohol, og svensk sukker er ikke sunnere enn norsk sukker. Når folk drar over grensen for å handle, fyller de handlevognen og bagasjerommet. Denne hamstringen fører sannsynligvis til usunt overforbruk.
Det er heller ingen naturlov at avgiftskutt fører til høyere forbruk. Ølkonsumet i Danmark har gått ned til tross for at de kuttet avgiftene for å dempe grensehandelen mot Tyskland. Brusforbruket holdt seg stabilt tross lettelser og senere fjerning av avgift på brus. Derimot ble grensehandelen halvert. -
De norske avgiftene på en halvliter pils i butikk er høyere enn det du betaler i kassen i Sverige. De norske avgiftene på brus er 4 ganger så høye som i Sverige. Her kan du lese mer om de høye norske avgiftene.
-
De høye norske avgiftene motiverer mange til å ta turen over grensen. Flere ulike kilder underbygger dette:
Da SSB undersøkte grensehandlelen fant de at "Litt over halvparten [av handlebeløpet] ble brukt på varer som ofte blir omtalt som «høyt avgiftsbelagte» i Norge".
En svensk undersøkelse fastslo også at "Prisskillnaderna mellan Sverige och Norge har flera orsaker. En stark norsk valuta har en viss betydelse, men viktigare är att Norge har höga skatter på varor som anses vara ohälsosamma."
Avgiften på brus i Norge ble økt med 42% over natten i 2018. Da SSB undersøkte i 2019 fant de at brus alene stod for nesten 11 prosent av all grensehandel - en betydelig økning fra 2010 da brus og mineralvann kun utgjorde 5,6 prosent av det samlede varekjøpet.
Andelen svenske bokser levert til det norske pantesystemet vokste med 9,86% etter avgiftsøkningen på brus. For første gang i historien ble det levert flere svenske brus- enn ølbokser.
-
Danskene hadde en situasjon som lignet på Norge i dag: Stor og voksende handelslekkasje til nabolandet Tyskland. De lyktes likevel med på halvere grensehandelen. Parlamentet, Folketinget, samlet seg tverrpolitisk om et mål om å grensehandelskutt. Spørsmålet ble grundig undersøkt og regjeringen rapporterer hvert år detaljert om utviklingen. Folketinget vedtok flere tiltak over en lengre periode, og reduksjoner i de danske avgiftene på typiske grensehandelsvarer var sentralt.
Halveringen av grensehandelen mot Tyskland har ført til økt produksjon og handel, høyere verdiskaping og flere sysselsatte i Dansk næringsliv.
