Avgifter
De norske særavgiftene på øl og brus er mye høyere enn i nabolandene. Det driver opp grensehandelen.
Dette er saken
Ingen land i Europa er i nærheten av de norske ølavgiftene. De svenske ølavgiftene er under halvparten av de norske, mens de danske er under en sjettedel.
I Norge er nesten 20 kroner av prisen på en vanlig pils på butikken rene avgifter. Du betaler mindre for en halvliter Norrlands guld på systembolaget i Sverige (med alt inkludert) enn du betaler avgiften alene i Norge.
I Polen, Latvia og Litauen er avgiftene svært lave. Det gjør ølsmugling til lukrativ business for organiserte kriminelle nettverk.
De færreste land i verden har egne avgifter for brus. Inntil nylig har Norge til gjengjeld hatt noen av verdens høyeste. Avgiften på alkoholfrie drikkevarer omfattet brus med og uten sukker, vann med smak og energidrikker. Et kraftig avgiftshopp i 2018 bidro til å drive opp grensehandelen: Da SSB undersøkte i 2019 fant de at brus da alene stod for nesten 11 prosent av all grensehandel - en betydelig økning fra 2010 da brus og mineralvann kun utgjorde 5,6 prosent av det samlede varekjøpet.
For å demme opp for grensehandelen ble avgiften på alkoholfrie drikkevarer fjernet fra 1. juli 2021. Men fortsatt er norske avgifter på brus fire ganger høyere enn i Sverige.
Her kan du lese mer om grensehandelen.
Alkoholavgiften
Alkoholavgiften har en viktig helsepolitisk begrunnelse, men den unaturlig høye grensehandelen gir grunn til å stille spørsmål ved om avgiften kan ha nådd et metningspunkt – at den ikke lenger bremser forbruk effektivt, men i stedet motiverer folk til å dra over grensen. Det er heller ingen automatikk i at avgiftskutt fører til høyere forbruk: i Danmark gikk ølkonsumet ned selv om avgiftene ble kuttet for å dempe handelslekkasjen mot Tyskland. Er man helsepolitisk bekymret for et generelt kutt, kan et godt alternativ være å først prioritere kutt i den lavere enden av alkoholskalaen.
Grunnavgiften for engangsemballasje
Grunnavgiften for engangsemballasje er et eget kapittel. Den ble innført i 1974 for å vri produksjonen vekk fra engangsemballasje og over på gjenbruk, av den gang godt begrunnede klima- og miljøhensyn. Siden 2017 har avgiften vært en ren fiskal avgift: hele pantesystemet er lagt om til å resirkulere materialene til nye flasker, framfor å vaske og gjenbruke dem. Flasker og bokser som resirkuleres tar mindre plass på lastebilene, veier betydelig mindre og reduserer plastbruken sammenlignet med det gamle systemet med vaskeflasker. I tillegg spares miljøet for betydelig vann- og kjemikalieforbruk fra vask. Fagfellevurdert forskning viser at dagens system er bedre for miljøet enn om vi skulle gått tilbake til å kjøre flasker til og fra sorterings- og vaskeanlegg.
Dagens norske pantesystem er verdens mest effektive og klima- og miljøvennlige system for å håndtere drikkevareemballasje. Likevel pålegges produsentene en avgift som i prinsippet straffer dem for å velge det som i dag er den beste miljøløsningen. Grunnavgiften gir norske drikkeprodusenter markant dårligere konkurransevilkår mot nabolandene uten å tjene noe miljøformål. Den bør fjernes.
Bryggeri- og drikkevareforeningen mener:
Dagens høye norske særavgifter har ført til historisk stor grensehandel, og at Norge taper både arbeidsplasser, verdiskaping, investeringer og skatte- og avgiftsinntekter. Når de norske avgiftene alene er høyere enn butikkprisen i Sverige sier det seg selv at det blir umulig å konkurrere mot svenske priser. For å redusere grensehandelen må det norske avgiftsnivået harmoniseres ned mot svensk nivå.
Fakta om saken
-
De norske særavgiftene på drikkevarer har normalt blitt økt ("prisjustert") hvert år. Nabolandene gjør ikke det samme med sine avgifter, og avgiftsforskjellen mellom Norge og naboene våre har derfor økt hvert år. Det siste halvannet året har vært et unntak, der avgiftene på flere typiske grensehandelsvarer har blitt redusert. Fra 1. juli 2021 er avgiften på alkoholfrie drikkevarer fjernet. Vi tror imidlertid det fortsatt må betydelig krafigere lut til for å bremse grensehandelen.
-
Avgifter kan spille en rolle for å begrense usunt forbruk. Derfor ønsker vi for eksempel ikke å fjerne alkoholavgiften helt. Den unormalt høye grensehandelen og ikke minst de enorme salgsøkningene da grensen stengte under pandemien kan likevel tyde på at avgiftene kan ha nådd et metningspunkt med tanke på å bremse forbruk og at avgiftsnivået i dag motiverer folk til å dra over grensen.
Svensk alkohol er ikke sunnere enn norsk alkohol, og svensk sukker er ikke sunnere enn norsk sukker. Når folk drar over grensen for å handle, fyller det handlevognen og bagasjerommet. Denne hamstringen fører sannsynligvis til usunt overforbruk.
Det er heller ingen naturlov at avgiftskutt fører til høyere forbruk. Ølkonsumet i Danmark har gått ned til tross for at de kuttet avgiftene for å dempe grensehandelen mot Tyskland. Brusforbruket holdt seg stabilt tross lettelser og senere fjerning av avgift på brus. Derimot ble grensehandelen halvert.
