- Økte avgiftsforskjeller gir økt grensehandel. Det konstaterer direktør i Bryggeri- og drikkevareforeningen, Erlend Vagnild Fuglum, i en kommentar etter at regjeringen i statsbudsjettet for 2024 forslår å øke særavgiftene på norske drikkevarer.
- Regjeringens lovnader om tiltak mot grensehandel har tydeligvis ikke vært noe annet enn tomme ord, fortsetter Fuglum.
Samtidig som grensene åpnes, foreslår Solberg-regjeringen å øke alkoholavgiften på øl i budsjettet for 2022. - Jeg kan høre applausen fra de svenske shoppingsentrene helt hit, sier Erlend Vagnild Fuglum.
- At Fremskrittspartiet nå får fjernet den såkalte brusavgiften er et viktig bidrag til å kutte grensehandelen og sikre norske arbeidsplasser. Det er rett og slett en seier for norsk verdiskaping!
Til tross for at det er skapt tusenvis av nye arbeidplasser etter at grensen ble stengt, foreslår regjeringen i revidert nasjonalbudsjett ingen nye tiltak mot grensehandelenen den dagen alt åpner igjen. Nå skal det forhandles med FrP.
"Norsk gränshandel glödhet innan pandemin" fastslår HUI research, som har sett på hvordan norsk grensehandel bidrar til svensk økonomi.
-Det er uforståelig at regjeringen vil øke avgiftene både på brus og øl neste år, i stedet for å kutte avgifter og hente grensehandelen hjem. Det sier Erlend Vagnild Fuglum, direktør i Bryggeri- og drikkevareforeningen i en kommentar til budsjettforslaget fra regjeringen.
Bryggeri- og drikkevareforeningen anslår at statens avgiftsinntekter fra brus- og ølsalg økte med over 700 millioner kroner i sommermånedene.
Salget av drikkevarer i utelivet – både med og uten alkohol – har falt som bly under koronakrisen. For øl er salgssvikten på 77 prosent, brus 55 prosent og flaskevann 64 prosent. Samtidig har salget i dagligvarehandelen økt betydelig.